Utbyggingsprosjekter i Norge har lenge vært styrt av konsekvensutredninger. Ofte visualisert på en skala fra grønt til rødt, der konklusjonen i mange tilfeller er at prosjektet er «akseptabelt». Men hvordan kan vi vite hva som er «akseptabel naturpåvirkning» når vi ikke har et felles system for å måle den? Vi har snakket med Asplan Viak Agder om Naturkompasset – et nytt verktøy for å kartlegge inngrep i naturen.
Fra venstre: Maria Syrtveit (Klimapartnere Agder), Daniel Ommedal (Asplan Viak Agder, Seniorrådgiver energi) og Espen Evensen Reinfjord (Asplan Viak Agder, Regionleder analyse, plan og landskap).
Dette er Naturkompasset
Naturkompasset er et standardisert verktøy for prosjektbasert naturregnskap.
Det gjør det mulig å måle, dokumentere og sammenligne hvordan utbyggingsprosjekter påvirker naturen, med mål om å redusere naturtap.
Hentet fra Asplan Viak
FN standard til norske forhold
På oppdrag fra Fornybar Norge utviklet Asplan Viak, Multiconsult og Rambøll metoden som bygger på FNs standarder for naturkartlegging. Naturkompasset bygger også på internasjonale rammeverk som det britiske «biodiversity metric». Men er tilpasset norske forhold, kartleggingsmetoder og naturtyper.
Utgangspunktet er enkelt: inngrep i naturen skal kunne måles, sammenlignes og følges gjennom hele prosjektløpet. Fra tidlig planlegging til ferdig utbygging og eventuell restaurering.
Reinfjord forteller at de ikke hadde metoden fra før av i Norge, og at den derfor måtte justeres etter norske forhold. De måtte da ta hensyn til faktorer som lange linjetraseer og arter som beveger seg. Han beskriver prosessen med å utvikle metoden som både intens og spennende.
Resultatet er et system der naturverdier oversettes til såkalte naturpoeng. Naturpoeng er en kvantifisert verdi per arealenhet som gjør det mulig å regne på samlet naturpåvirkning i et prosjekt.
Slik fungerer det
Naturkompasset beregner naturpoeng ut ifra:
-> Økosystemareal – hvor stort område som blir berørt
-> Naturkvalitet – økologisk tilstand og grad av menneskelig påvirkning
-> Forvaltningsinteresse – forekomst av truede arter og naturtyper
Poeng før og etter inngrep, og effekten av eventuelle tiltak, gjør det mulig å sammenlikne prosjektalternativer, samt dokumentere hva som må til for at et prosjekt kan oppnå naturnøytralitet.
Hentet fra Asplan Viak
Tar hensyn til hvordan arter bruker naturen
Metoden består i hovedsak av tre deler:
- Økosystemarealer og naturtyper (fastgrodde arter)
- Vann og ferskvannssystemer (bekker og elver)
- Økologiske funksjonsområder for arter (dyr som beveger seg)
Sagt med andre ord: metoden tar også med hensyn til hvordan arter bruker naturen, ikke bare hvor stort arealet som blir berørt er.
Dette gir et mer helhetlig bilde enn tradisjonelle konsekvensutredninger, som i større grad fanger natur som statiske arealer. Særlig viktig er det at metoden også forsøker å fange dynamiske naturverdier, som leveområder til villrein, fugl og fisk. Disse funksjonsområdene er ofte minst like viktig som selve arealet.
Restaurering som del av regnskapet
Norge har som mål å restaurere minst 30 prosent av ødelagt natur innen 2030 (Miljødirektoratet). For å klare det forteller Reinfjord at vi må begynne å tallfeste naturverdiene. Ellers vet vi ikke om vi faktisk når målene. Naturkompasset er et verktøy som gjør det mulig å kvalifisere og måle kvaliteten på selve biodiversiteten.
En sentral forskjell fra dagens praksis er at Naturkompasset også inkluderer naturtap og naturforbedring i samme regnskap. Det betyr at et prosjekt ikke bare vurderes etter hva som bygges ned, men også hva som faktisk restaureres eller forbedres i etterkant.
Nærhetsprinsippet sentralt
«Tiltakene skal skje lokalt, i stedet for at pengene og restaureringen havner et sted få kjenner eller har tilhørighet til»
Sitatet ovenfor hører til Reinfjord. Han understreker at restaureringen må gi reell økologisk effekt som følge av det faktiske tiltaket som gjennomføres. Det bør også skje så nært inngrepet i prosjektområdet som mulig. Både av hensyn til arter, økosystemer og lokal forankring. Dette kalles nærhetsprinsippet. I tillegg skal naturtypen som går tapt, fortrinnsvis erstattes med den samme naturtypen. Det gir høyest skår i regnskapet.
På denne måten vil vi få et mer presist bilde av om et prosjekt faktisk bidrar til naturforbedring eller ikke.
Regnskap som informasjon, ikke kvittering
Selv om Naturkompasset gjør det mulig å beregne netto naturpåvirkning, er det ikke ment som en «kvittering» for inngrep. Tvert imot understrekes det at investeringsbeslutninger fortsatt må tas på samme grunnlag som i dag. Verktøyet skal ikke legitimere større inngrep, men gi bedre styringsinformasjon og gjøre det mulig å optimalisere prosjekter bedre underveis.
Ambisjonen er å gjøre inngrep i natur mer sammenlignbart på tvers av prosjekter og selskaper, på samme måte som klimagassregnskap har gjort for CO₂-utslipp.
Stort potensiale
Pilotene som er gjennomført i kraftbransjen viser at metoden allerede brukes i ulike faser av prosjektutvikling. Ofte fra konsesjonssøknader og videre gjennom prosjektgjennomføringen.
Samtidig peker erfaringene på et større potensial. Naturregnskap kan brukes til porteføljestyring, der selskaper og sektorer kan sammenligne samlet naturpåvirkning og sette mål på tvers av prosjekter.
I forlengelsen av dette kan verktøyet også bli relevant i offentlige anskaffelser og reguleringer, der naturpåvirkning i større grad kan bli en målbar parameter på linje med klima og kostnad.
Enkel metode, krevende mål
Mange selskaper har satt seg som mål å oppnå naturnøytralitet. Det vil si at de skal restaurere like mye natur som de bygger ned. Dette er veldig krevende, noe som også gjenspeiles i denne metoden. For hvor vanskelig skal det egentlig være? Reinfjord er klar i sin sak:
«Det skal være krevende, nettopp fordi verdien av natur er så høy»
Men selve metoden skal være enkel å bruke.
Og det har de fått til.
Asplan Viak Agder
Gå til nettsideSitter du på noen gode klimatiltak?
– Ta kontakt og fortell oss om deres arbeid!
Flere nyheter om klimatiltak fra Agder
Publisert: 20.08.26
Artikkel laget av: Maria Syrtveit og Marte Kvaal
Tilknyttede partnere
