Takflater, parkeringsplasser og andre allerede utbygde arealer kan gi oss mer fornybar kraft uten nye naturinngrep. Men for virksomheter som vurderer solkraft, ligger verdien i mer enn antall kilowattimer som produseres.
Riktig brukt kan solenergi også redusere strømkostnader og nettleie, utnytte eksisterende bygg bedre og inngå i løsninger for økt energiberedskap.
På Klimapartneres webinar «Fra takflate til kraftkilde – utnytt solpotensialet» så vi nærmere på hva som skal til for å hente ut mer av denne verdien.
Et stort potensial på arealer vi allerede har tatt i bruk
Hafslund Rådgivning har kartlagt det realistiske solkraftpotensialet på tak og gråarealer i Vestfold og Akershus. Analysen viser et potensial på rundt 1 TWh årlig produksjon på gråarealer og rundt 21 TWh på takflater.
Gråarealer kan blant annet være parkeringsplasser, arealer langs vei og jernbane, masseuttak og deler av flyplassområder. På tak er det særlig nærings- og industribygg som peker seg ut med et stort potensial.
Kartleggingen skiller seg fra en ren beregning av hvor mange kvadratmeter som i teorien kan dekkes med solceller. Arealene er også vurdert ut fra blant annet solinnstråling, grunnforhold, takhelning, avstand til strømnettet og forventet produksjonskostnad. Målet har vært å finne prosjekter som faktisk kan være gjennomførbare.
Omtrent halvparten av potensialet som ble identifisert, vurderes som økonomisk interessant å utforske videre.
– Den viktigste faktoren er i hvilken grad du klarer å bruke strømmen selv, sa Harald Gundersen, daglig leder i Hafslund Rådgivning.
Det betyr at et stort og godt soleksponert tak ikke nødvendigvis er nok. Virksomhetens forbruksmønster er minst like viktig.
– Se på når strømmen brukes – ikke bare hvor mye
Solcelleanlegg produserer naturlig nok mest strøm når solen skinner. Derfor blir økonomien bedre når virksomheten samtidig har et strømforbruk som kan bruke produksjonen lokalt.
For næringsbygg med betydelig aktivitet på dagtid og gjennom sommerhalvåret kan dette passe godt. Lokal bruk av solstrøm kan redusere behovet for å kjøpe strøm fra nettet og samtidig påvirke nettleien.
Erlend Korseth, daglig leder i Sunpool, en del av Elmera Group, viste hvordan man kan analysere timeforbruket i et bygg og sammenholde dette med forventet solproduksjon. På den måten kan solcelleanlegget dimensjoneres etter det faktiske energibehovet, og ikke bare etter tilgjengelig takareal.
– Sol er veldig lønnsomt på næringsbygg i dag i seg selv, sa Korseth.
Mulighetene blir enda større dersom flere bygg kan ses i sammenheng. Med dagens ordninger for deling av egenprodusert strøm kan produksjonen i enkelte tilfeller fordeles mellom flere målepunkter innenfor samme område.
En skole kan for eksempel ha lavt forbruk om sommeren, samtidig som en nærliggende barnehage eller idrettshall fortsatt bruker strøm. Da kan det være mer interessant å se byggene som et samlet energisystem enn å dimensjonere et lite anlegg kun etter skolens eget forbruk.
Takets bæreevne trenger ikke alltid stoppe prosjektet
Bæreevne og snølast er en praktisk utfordring for mange eksisterende næringsbygg. Dokumentasjonen kan være mangelfull, eller taket kan ha begrenset kapasitet til å håndtere kombinasjonen av solcelleanlegg og store snømengder.
En mulig løsning som ble presentert i webinaret, er systemer som overvåker snøbelastningen og ved behov bruker solcellepanelene til å bidra til snøsmelting. Sammen med varmekabler for kontrollert avrenning kan dette redusere behovet for manuell snømåking på enkelte bygg.
Poenget er ikke at løsningen passer overalt, men at bæreevne bør undersøkes som en del av prosjekteringen – og at det finnes flere tekniske måter å håndtere utfordringen på.
Solceller =/= strømberedskap
Beredskap har blitt en stadig viktigere del av diskusjonen om energisystemet. Her er det én viktig misforståelse virksomheter bør være klar over: Et bygg får ikke automatisk reservestrøm fordi det har solceller.
– Når strømmen faller ut, kobler vanlige sol- og batterianlegg også ofte ut, sa Tommy Bønsnæs, medgründer og CEO i TGN Energy.
Dette er blant annet nødvendig for at solcelleanlegget ikke skal sende strøm ut på nettet mens nettselskapet arbeider med å reparere en feil.
Skal solceller brukes som del av en beredskapsløsning, må energisystemet derfor prosjekteres for dette. Batterier, styringssystemer, vern og løsninger for såkalt øydrift kan gjøre det mulig å koble bygget sikkert fra strømnettet og opprettholde lokal strømforsyning.
Bønsnæs viste blant annet til løsninger ved Intility Arena og Rørosmeieriet, der batterisystemer er satt opp for å holde kritisk aktivitet i gang ved strømbrudd. Slike batterier kan samtidig brukes til andre formål når strømnettet fungerer normalt, blant annet fleksibilitetstjenester og effektstyring.
For virksomheter og offentlige aktører med viktige beredskapsfunksjoner bør spørsmålet derfor stilles allerede når sol- og energianlegg planlegges: Skal anlegget bare redusere energikostnadene i hverdagen, eller skal det også kunne ha en funksjon når strømnettet svikter?
Start med eksisterende bygg og energiforbruk
Det store solkraftpotensialet handler ikke bare om ny teknologi. Mye kan gjøres ved å utnytte eksisterende bygg og dagens løsninger bedre.
For virksomheter som vil undersøke mulighetene, er tre spørsmål et godt sted å starte:
-> Hvor har vi egnede tak eller andre allerede utbygde arealer?
-> Når bruker vi strøm, og hvor mye av solproduksjonen kan vi bruke lokalt?
-> Kan et solanlegg inngå i en større energiløsning som også gir lavere effektuttak, energilagring eller bedre beredskap?
Svarene gir et langt bedre utgangspunkt for å vurdere solkraft enn takarealet alene.
