Hva skjer med Europas grønne omstilling når sikkerhet, konkurransekraft og geopolitikk får stadig større plass på agendaen?
Det var et gjennomgående tema da Klimapartnere Trøndelag reiste til Brussel for tre dager med møter, briefinger og samtaler om EUs politikk og Norges rolle i det europeiske samarbeidet.
På programmet sto blant annet besøk i EU-parlamentet og EFTA House, samt møter med EFRAG, Innovasjon Norge, SINTEF og Norges NATO-delegasjon.
Hvorfor Brussel?
Målet med studieturen var å gi partnerne bedre innsikt i hvordan EUs politikk, lovverk og EØS-avtalen påvirker norsk og trøndersk næringsliv, offentlig sektor og nasjonal klima- og miljøpolitikk. Samtidig var turen en anledning til å styrke samarbeidet i nettverket, dele erfaringer og utvikle nye tiltak.
– Vi ønsket å gi partnerne et bedre bilde av hvordan utviklingen i EU påvirker rammebetingelsene her hjemme, men også å styrke samarbeidet og utvikle nye tiltak innad i Klimapartnere Trøndelag, sier regionleder Marianne Bjerkem-Mahnsen.
Brussel er langt fra Trøndelag geografisk, men beslutningene som tas der får stor betydning også her hjemme. Trøndelag er en tung eksportregion innen blant annet havbruk og teknologi, og gjennom EØS-samarbeidet påvirkes næringslivet av utviklingen i EU.
Det gjelder blant annet markedstilgang, energipolitikk, krav og rapportering, og mulighetene for finansiering og samarbeid gjennom europeiske forskningsprogrammer. EUs satsing på kraftnett og fornybar energi kan åpne nye markedsmuligheter for trønderske industri- og teknologimiljøer, samtidig som nye krav treffer hele verdikjeder, også mindre underleverandører.
Trøndelag Europakontor spiller en viktig rolle i dette arbeidet ved å følge utviklingen i Brussel og bidra til å koble europeiske rammebetingelser med mulighetene og utfordringene i Trøndelag.
Ingrid Skjøtskift fra Trøndelag Europakontor fortalte om hvordan grønn omstilling er avgjørende for konkurransekraft, industri og strategisk autonomi i Europa.
Fra rapportering til strategiske beslutninger
Etter tre dager i Brussel sitter vi igjen med et tydelig bilde av en europeisk omstilling i endring, men absolutt ikke på vei bort.
– Inntrykket etter tre dager i Brussel er at EUs grønne omstilling i økende grad drives som en vekst- og sikkerhetsstrategi. Bærekraft, avkarbonisering og sirkulærøkonomi handler i dag like mye om europeisk uavhengighet og strategisk autonomi som om klima, sier Bjerkem-Mahnsen.
Rammebetingelsene er i endring, og EU legger større vekt på konkurransekraft, fleksibilitet og sikkerhet. Det er altså flere veier mot målet – men målet om et avkarbonisert og konkurransedyktig Europa ligger fast.
Dette kom til uttrykk på flere av møtene. På EFTA House fikk vi et nærmere innblikk i EØS-samarbeidet, blant annet hvordan nye rettsakter implementeres i Norge og hvilket handlingsrom vi har. Vi fikk også høre mer om EØS-midlene.
Fra Norges NATO-delegasjon fikk vi en briefing om krigen i Ukraina, samarbeidet med USA og utviklingen mot et «NATO 3.0», der europeiske land må ta større ansvar for egen sikkerhet og finansiering.
Innovasjon Norge og SINTEF delte erfaringer fra arbeidet med europeiske programmer. Norge henter ut betydelige forsknings- og innovasjonsmidler gjennom Horisont Europa, og ligger på 11. plass blant deltakerlandene.
Ambassaderåd William Sæter fortalte om utviklingen mot et NATO der europeiske land må ta større ansvar.
Fra rapportering til strategi og sirkulærøkonomi
Hos EFRAG fikk vi høre mer om utviklingen innen bærekraftsrapportering. Et sentralt poeng var at rapportering i større grad må ses som en del av virksomhetens strategi, og ikke bare som noe som skal gjøres for å oppfylle krav.
Bærekraftsdata kan gi grunnlag for beslutninger om virksomhetens forretningsmodell og langsiktige utvikling. Dermed blir spørsmålet ikke bare hva virksomheten skal rapportere, men hvordan informasjonen kan brukes som beslutningsgrunnlag.
Sirkulærøkonomi var et annet tydelig tema. EU har ambisjoner om å doble graden av sirkularitet og bli verdensledende innen 2030. Mindre avhengighet av importerte råvarer og mer effektiv bruk av ressursene kan gjøre Europa mindre sårbart, og viser hvordan klima, konkurransekraft og sikkerhet i økende grad henger sammen.
Vi fikk også innblikk i EUs arbeid med matsikkerhet i krisetid. En viktig påminnelse var behovet for å håndtere akutte kriser uten å miste det langsiktige perspektivet. Dersom vi bare løser én krise etter den andre, uten å se på de underliggende utfordringene, risikerer vi i praksis å gå fra krise til krise.
Et sterkere samarbeid videre
Studieturen ga ikke bare nye perspektiver på utviklingen i Europa, men styrket også relasjonene mellom partnerne og samarbeidet med Trøndelag Europakontor.
– Turen i seg selv har vært viktig for samholdet innad i partnerskapet. Den nye innsikten styrker nettverket vårt, og et tett samarbeid framover blir helt avgjørende for å holde oss oppdatert på Europas omstillingsprosesser, slik at vi kan posisjonere trønderske aktører tidlig, sier Bjerkem-Mahnsen.
Takk til Trøndelag Europakontor for godt samarbeid og til alle som delte kunnskap, erfaringer og perspektiver med oss på turen.
Her kan du se flere bilder fra turen:
