Da Universitetet i Agder trengte mer plass til det nye psykologistudiet, valgte de å overta brukte lokaler fra Universitetet i Stavanger. Løsningen viser hvordan sirkulære valg i praksis sparer både areal, råvarer og utslipp.
Universitetene samarbeidet om gjenbruk
UiA fikk i 2026 godkjent sin søknad om profesjonsstudiet i psykologi. Dette førte til et behov for endringer i arealdisponeringer og oppgraderinger.
De kunne ha bygget nytt, men valgte heller å ta over 28 brukte moduler fra Universitetet i Stavanger. Disse modulene blir nå i høst nytt studiebygg for psykologistudenter på campus i Kristiansand.
Prosjektleder for Eiendom ved UiA, Vibeke Ulstein, forteller at brakkene tidligere ble brukt som driftskontor for Universitetet i Stavanger og Statsbygg. Da Stavanger ikke lenger hadde behov for dem, var planen egentlig å legge de ut for salg eller rive modulene. I stedet fikk de nytt liv på Sørlandet.
Utenfor lokalene før UiA har gjort sine egne tilpasninger på fasaden og inne.
På bildet: Miljørådgiver ved UiA, Katharina Reionn Bjørnestøl og Vibeke Ulstein.
ETTER: (August 2026)
Slik ser modulbygget ut utvendig nå etter at UiA har tilpasset fasaden.
Klare for høstens nye psykologistudenter!
Brakkene er et konkret eksempel på hvordan UiA jobber med gjenbruk. Men løsningen var ikke bestemt på forhånd. Da behovet for nye lokaler til psykologistudiet oppsto, vurderte UiA rundt tolv ulike alternativer.
De så blant annet på lokaler flere steder i Kristiansand, og vurderte ulike muligheter for å leie, kjøpe eller bygge. Økonomi, faglige behov og ønsket om å være på campus var alle viktige i vurderingen av nye lokaler. Psykologistudiet ønsket å være tett på resten av studentmiljøet, og da modulene fra Stavanger dukket opp, viste det seg at gjenbruk var en god løsning for nye lokaler.
Brukt trenger ikke være perfekt fra start
Det er ikke til å legge skjul på at modulene ikke har de beste energiegenskapene. Ventilasjonsanlegget har begrensede muligheter for regulering. Oppvarmingen skjer med panelovner. Samtidig er det heller ikke slik at alt må være perfekt fra start for at gjenbruk skal være aktuelt.
UiA har blant annet valgt ny LED-belysning. I selve tilpasningen av bygget har de forsøkt å bruke mest mulig av det som allerede finnes. Innvendige dører og glassfelt gjenbrukes. Møbler som kjøpes inn kan brukes videre andre steder på campus, når behovet for brakken en dag forsvinner.
Brakken er planlagt brukt i fire år fra studiestart, men kan bli stående lenger dersom behovet fortsetter.
Tilpasningene gjør prosjektet til et godt eksempel på en litt annen måte å tenke bygg og innkjøp på. Gjenbruk trenger ikke bety at man finner en perfekt løsning som kan brukes uendelig. Det kan også bety å forlenge levetiden til noe som allerede er produsert, og sørge for at ressursene kan brukes videre etterpå.
Gjør flere små bevisste gjenbruksvalg
Brakkene er ikke det eneste stedet UiA ser etter muligheter for ombruk. Da en garasje måtte rives i forbindelse med et annet prosjekt, tok universitetet vare på blant annet porter og vinduer for å bruke materialene videre. Granitt fra området er også tatt vare på med tanke på senere bruk.
Det høres kanskje enkelt ut, og det er nettopp derfor det er interessant. For mange virksomheter er det kanskje ikke ett stort sirkulært prosjekt som skal til. Det kan være mange små valg om å beholde, reparere, bygge om eller bruke noe på nytt.
Fakultetene fikk eierskap til miljøarbeidet
Gjenbrukstiltakene er en del av et større miljøarbeid ved universitetet. Under arbeidet med sertifiseringen hos Miljøfyrtåen ble det diskutert hvordan miljøarbeidet burde struktureres. Burde det ligge sentralt i administrasjonen, eller skulle fakultene involveres?
Valget falt på fakultetene, hvor hvert fakultet fikk sin egen miljøfyrtårnansvarlig. Tanken var at flere ville få eierskap dersom de selv ble involvert. Disse har jevlige møter sammen med miljørådgvieren gjennom et miljøforum.
Miljøarbeidet blir både enklere og mer effektivt når fakultetene involverer seg og har sine egne miljøfyrtårnsansvalige. I stedet for at alt avhenger av én enkeltperson.
Handler om å stille nye spørsmål
For UiA handler miljøarbeidet om mange ting. Kanskje er gjenbruken av brakkene et av de tydeligste eksemplene på hvordan miljøarbeid kan bli konkret.
28 moduler som ellers kunne blitt revet har fått en ny funksjon. Dører og glassfelt får leve videre. Møbler trekkes om fremfor å kastes. Materialer fra et prosjekt tas vare på og vurderes brukt i et annet.
Det er ikke nødvendigvis spektakulære løsninger. Men det er en annen måte å stille spørsmål på. Hva har vi allerede? Hva kan brukes om igjen? Og trenger vi egentlig å kjøpe eller bygge nytt? Det kan være et godt sted å begynne for virksomheter som ønsker å jobbe mer sirkulært, også lenge før de har alle svarene fra klimaregnskapet.
UiAs tips til sirkulære valg
Se etter det dere allerede har: Kartlegg hva dere har før dere vurderer å bygge nytt eller kjøpe inn. Undersøk om det finnes eksisterende lokaler, moduler eller materiell internt eller hos andre aktører i nettverket.
Alt må ikke være perfekt: Gjenbruk handler om å forlenge levetiden til ressursene vi har. Ombruk trenger ikke ha absolutt beste energistandard fra dag én for å gi en god miljøgevinst.
Gjør mange små, bevisste valg: Sirkulærøkonomi krever ikke alltid massive enkeltprosjekter. Omtrekking av møbler, ombruk av lamper og bygningsdeler som vinduer og dører utgjør stor forskjell sammenlagt.
Involver bredt og gi eierskap: Ha hovedansvaret sentralt, men skap engasjement og eierskap i organisasjonen. (for eksempel på avdelings- eller fakultetsnivå). Fremfor å samle alt hos én person eller administrasjon.
Still de riktige spørsmålene tidlig: Start prosjekter med å spørre: «Hva har vi allerede? Hva kan gjenbrukes? Må vi egentlig kjøpe nytt?»
Les også:
Ny ombrukssentral for byggevarer på Sørlandet
Publisert: 17.09.26
Artikkel av: Maria Syrtveit og Marte Kvaal
Forsidebilde og portrettbilde: UIA, Sandra Lovise fotografi
Sitter din virksomhet på et godt klimatiltak?
