Kortreist mat kan styrke lokal beredskap

Kortreist mat kan være en del av løsningen. Men det er ikke nok å produsere maten lokalt. Skal lokal matproduksjon bidra til økt beredskap, må produsentene også nå fram til kundene, og det må finnes gode systemer for salg, innkjøp og distribusjon.

På Klimapartneres webinar «Kortreist mat som beredskap: Slik bygger vi lokale matnettverk» fikk vi tre perspektiver på hvordan dette kan gjøres.

Beredskap og bærekraft blir tettere koblet sammen

EU har de siste årene fått økt oppmerksomhet på sikkerhet, beredskap og avhengigheter i europeiske verdikjeder. Håvard Tangvik fra Trøndelag Europakontor viste hvordan dette også påvirker matpolitikken.

Pandemien, ekstrem tørke og krigen i Ukraina har synliggjort sårbarheter i matsystemet. Det handler blant annet om tilgang på innsatsfaktorer, fungerende infrastruktur og logistikk, klimaendringer og geopolitisk risiko.

EU har blant annet etablert en egen kriseberedskaps- og responsmekanisme for matsikkerhet. Målet er å bli bedre i stand til å forutse, forberede seg på og håndtere kriser som kan påvirke matforsyningen.

Tangvik pekte samtidig på at klima og bærekraft fortsatt står sentralt, men i økende grad kobles sammen med andre hensyn.

– Klima og bærekraft er ikke dødt, men kommer i ny drakt, sa Tangvik.

Denne nye innrammingen handler blant annet om konkurransekraft, sikkerhet, beredskap og redusert avhengighet.

Små produsenter trenger tilgang til markedet

Et mer lokalt matsystem krever mer enn lokale produsenter. Det må også være enkelt for kunder å finne og kjøpe maten.

Mads Thuv fra Vennskapsgård fortalte hvordan mange mindre produsenter i dag bruker flere ulike kanaler for å selge varene sine. Bestillinger kan komme gjennom e-post, SMS, WhatsApp og Facebook, samtidig som produsentene selv må holde oversikt over lager, salg og distribusjon.

Vennskapsgård har derfor utviklet en digital plattform der produsenter kan samle salget og nå flere kundegrupper, blant annet privatpersoner, arbeidsplasser, kantiner og offentlige innkjøpere.

Men teknologien alene er ikke det viktigste.

– Hvis produsentene samarbeider, blir summen av dem mye mer enn hver enkelt, sa Thuv.

En liten produsent kan ha et begrenset utvalg. Når flere produsenter samarbeider, kan kunden få tilgang til for eksempel egg, grønnsaker og ulike typer kjøtt gjennom samme løsning.

Samarbeidet kan også gjøre distribusjonen mer effektiv. Flere produsenter kan samordne leveranser og nå flere kunder på samme rute.

Samle flere kunder på samme leveranserute

I Bærum kommune er dette satt i system gjennom prosjektet Kortreist mat. Ingeborg Briseid Kraft, som leder prosjektet, fortalte hvordan kommunen arbeider for å gjøre lokalmat mer tilgjengelig for både kommunen, innbyggere og næringsliv.

Kommunen har samarbeidet med lokale gårder om å bygge opp utleveringssteder og leveranseruter. Kantiner, ansatte, bedrifter og borettslag kan kobles til samme system.

Målet er at produsentene skal kunne levere mest mulig når de først kjører ut varer. Flere kunder samles derfor rundt hvert utleveringssted, mens produsentene samarbeider om distribusjonen.

Dette kan gjøre direkte handel mer praktisk både for bonden og kunden.

Prosjektet viser også at tilbudet ikke skaper etterspørsel av seg selv. Thuv understreket at lokale kontaktpersoner og aktiv kommunikasjon er viktig dersom ansatte eller innbyggere faktisk skal begynne å bruke tilbudet.

Flere forsyningslinjer kan gi bedre beredskap

Briseid Kraft trakk fram tre måter en kommune kan arbeide med matberedskap på.

Dagens grossister og globale verdikjeder vil fortsatt være viktige. Lokal produksjon kan også svikte, og poenget er derfor ikke å erstatte dagens system.

Men kommuner kan i tillegg etablere avtaler og relasjoner med lokale bønder.

– Vi bør ha avtaler med lokale bønder, sånn at vi har direkte tilgang på mat produsert lokalt uten masse mellomledd, sa Briseid Kraft.

Et tredje alternativ kan være å undersøke mulighetene for matproduksjon på egne arealer. Bærum har blant annet begynt å kartlegge dyrkbar jord som i dag ligger brakk, og vurderer muligheter for å teste dyrking av belgvekster.

Beredskap handler dermed ikke bare om hvor mye mat som er lagret. Det handler også om hvilke produsenter, forsyningslinjer og produksjonsmuligheter som finnes når det vanlige systemet blir utsatt for press.

Innkjøpene må tilpasses markedet

Offentlige innkjøp kan være en viktig del av dette arbeidet, men store rammeavtaler kan være vanskelige å konkurrere om for små produsenter.

Briseid Kraft viste til at en rammeavtale for frukt og grønt kan inneholde svært mange varelinjer. En lokal produsent vil sjelden kunne tilby hele sortimentet.

En mulig tilnærming er derfor å dele opp anskaffelser i mindre deler. Dersom kommunen vet hvilke råvarer som produseres lokalt og i hvilke volum, kan det bli lettere å utforme avtaler som lokale produsenter faktisk kan levere på.

Det krever både kartlegging og dialog med markedet.

Bygg nettverkene før de trengs

Kortreist mat løser ikke matberedskapen alene. Men kortere verdikjeder og flere forbindelser mellom produsenter og kunder kan gi flere alternativer dersom én del av forsyningssystemet svikter.

Samtidig kan tiltakene gjøre det lettere for små produsenter å nå markedet og bidra til lokal næringsutvikling.

For kommuner og virksomheter kan et naturlig sted å starte derfor være å undersøke hvilke produsenter som finnes i nærområdet, hva de kan levere, og hvilke praktiske barrierer som i dag gjør det vanskelig å kjøpe fra dem.

Poenget er ikke å velge mellom lokale og etablerte forsyningskjeder. Det er å bygge et matsystem med flere bein å stå på.

Vil du lære mer? Se opptaket av webinaret «Kortreist mat som beredskap: Slik bygger vi lokale matnettverk» her:

Klimapartnere er nå i hele Norge. Ta kontakt med ditt lokale kontor dersom du har spørsmål eller ønsker å bli partner.

Kart over klimapartner-regioner