Ved å føre klimaregnskap har Sørlandet sykehus fått bedre oversikt over hvor utslippene deres faktisk kommer fra. Det har gjort det mulig å prioritere tiltak som gir størst klimaeffekt. Blant annet innen anestesigasser og engangsprodukter.
Oppdaget store utslipp fra operasjonssalen
Et av områdene som overrasket sykehuset var bruken av anestesigasser. Da helseforetakene begynte å bruke klimaregnskap mer aktivt, viste tallene at anestesigasser sto for en betydelig del av utslippene.
«Klimaregnskapet avslørte at anestesigasser stod for rundt 10-15 prosent av klimagassutslippene til hele sykehuset. Det måtte vi gjøre noe med!»
– Vivek Kumar, bærekraftsansvarlig ved Sørlandet sykehus
Sammen med andre helseforetak startet Sørlandet sykehus allerede i 2019 arbeidet med å finne løsninger. De hentet erfaringer fra både norske og internasjonale sykehus. Så vurderte de alternative gasser og andre behandlingsmetoder.
For Sørlandet Sykehus har klimaregnskapet og den løpende miljørapporteringen vært viktige verktøy for å synliggjøre utslippene fra anestesigasser og følge utviklingen over tid.
Kraftig reduksjon av anestesigass
Sørlandet sykehus begynte ut i fra utslippstallene fra klimaregnskapet å redusere og fase ut desfluran. De deltok så videre i et større regionalt arbeid i Helse Sør-Øst og i samarbeid mellom helseforetakene. Selv jobbet Sørlandet Sykehus aktivt med utfasingen, men lokal oppfølging og gjennomføring ved SSHF.
Resultatet ble en kraftig reduksjon i bruken av desfluran. En anestesigass med høyt klimagassutslipp (1 kg desfluran tilsvarer 2540 kg CO2-ekvivalenter).
Sørlandet sykehus har gått over til andre alternativer og endret klinisk praksis som fungerer like godt for pasientbehandlingen, men har langt mindre klimagassutslipp.
-> Sykehuset i Vestfold har også kuttet ut bruk av samme anestesigass
Rutiner fra pandemien henger igjen
Sørlandet sykehus bruker rundt seks millioner hansker i året. Hansker er nødvendige i mange situasjoner, men kartlegging viser at en betydelig andel nå brukes unødvendig. Kumar poengterer at det ikke er snakk om å redusere nødvendig bruk av hansker, men å redusere overforbruk.
Etter pandemien har forbruket vært høyere enn før. Nå jobber sykehuset med å endre rutiner og praksis slik at hansker brukes når det faktisk er behov.
Et eksempel er situasjoner der ansatte tar på hansker av vane, selv om de ikke skal ha direkte kontakt med smittekilder eller kroppsvæsker. Kumar understreker at det handler mye om kultur og vaner.
– Vi må gjøre det enkelt for de ansatte å vite når hansker skal brukes og når det ikke er nødvendig, sier han.
Helse Sør-Øst har satt seg mål om å redusere hanskeforbruket med 30 prosent. For Sørlandet sykehus kan det bety rundt to millioner færre hansker i året. Dette betyr også mindre plastavfall og lavere kostnader.
Bedre oversikt = bedre prioriteringer
Bak tiltakene ligger et omfattende arbeid med miljøledelse og klimaregnskap. Sørlandet sykehus har jobbet systematisk med miljøledelse i over ti år. De bruker både klimadata og kartlegginger til å prioritere innsatsen.
Kumar forteller at de ikke kan jobbe med alt samtidig. Derfor er det ekstra viktig at de har god oversikt slik at de kan iverksette tiltakene som gir størst effekt.
Erfaringen fra Sørlandet sykehus viser at systematisk arbeid med utslippsdata kan gjøre bærekraftsarbeidet mer treffsikkert. Ved å vite hvor utslippene kommer fra, blir det lettere å sette inn tiltak som faktisk gir effekt.
Publisert: 06.10.26
Artikkel av: Maria Syrtveit, Marte Kvaal og Erling Ritland Taule.
Forsidebilde: Sørlandet Sykehus.
Vil du finne din virksomhets skjulte utslipp?
Les også:
Grønnere sykehus i Kristiansand
