Biologiske restressurser, biogass, biokull og industrielt samarbeid sto på agendaen da Klimapartnere Akershus og Biogass Oslofjord samlet offentlig sektor, forskningsmiljøer og næringsliv under årets Sirkulærkonferanse i Asker kulturhus. Ambisjonen var tydelig: Hvordan kan regionens biologiske ressurser bli grunnlaget for nye, lønnsomme og sirkulære verdikjeder?
Seminaret Hvordan etablere sirkulær og lønnsom bioindustri? satte søkelyset på både mulighetene og barrierene i overgangen til en mer sirkulær bioøkonomi. Gjennom innlegg fra forskning, industri, virkemiddelapparat og offentlig sektor ble det tegnet et bilde av en region med store uutnyttede ressurser – men også av et behov for sterkere samarbeid og tydeligere rammevilkår.
Ressursene finnes allerede
Politisk rådssekretær for plan, kulturminner, klima og miljø i Akershus fylkeskommune, Christina Teige Apuzzo, åpnet seminaret med et tydelig budskap:
- «Sirkulærøkonomi handler ikke bare om klima og miljø, men også om beredskap, ressursutnyttelse og regional utvikling» , sier Apuzzo.
Hun understreket at mye av grunnlaget for å lykkes allerede er på plass i regionen. Ressursene, teknologien og kunnskapen finnes, og utfordringen ligger i å koble dette sammen på nye måter.
Apuzzo pekte særlig på betydningen av samarbeid mellom offentlig sektor, kunnskapsmiljøer og næringsliv for å utvikle nye sirkulære løsninger og verdikjeder som kan styrke både næringsutvikling og regional robusthet.
Store verdier går til spille
Som en del av programmet ble Mepex-rapporten Kartlegging av ressursstrømmer i Akershus, bestilt av næringsavdelingen i Akershus fylkeskommune, presentert for første gang.
Mepex-presentasjonen viste hvordan store mengder avfall, biprodukter og biologiske ressurser i dag ikke utnyttes fullt ut, til tross for at de representerer betydelige muligheter for både verdiskaping, arbeidsplasser og utslippskutt.
Rapporten peker blant annet på potensialet innen økt produksjon av biogass, utvikling av biokull, industrielle symbioser og bedre utnyttelse av biologiske sidestrømmer og restressurser.
Samtidig ble det understreket at nøkkelen ikke nødvendigvis ligger i én enkelt teknologi, men i evnen til å koble sammen ressurser, aktører, teknologi og markeder i mer integrerte verdikjeder.
Målet er en mer sirkulær og robust regional økonomi, hvor biologiske ressurser i større grad holdes i kretsløp og skaper verdi flere ganger.
Lærdom fra Sverige og Danmark
Biogass Oslofjord løftet videre frem hvordan biogass, bio-CO₂, biokull og biologiske restressurser kan inngå i større og mer integrerte industrielle systemer.
I Danmark brukes biogass blant annet som erstatning for naturgass, mens svenske biogassanlegg i større grad er koblet til produksjon av biogjødsel og mål om økt økologisk matproduksjon.
Et viktig poeng i presentasjonen var hvordan biologiske ressurser får høyere verdi når de ses i sammenheng med andre næringer og inngår i bredere industrielle kretsløp.
Kapital og samarbeid er avgjørende
Olav Telset fra Nordic Innovators tok for seg hvordan nye industrielle satsinger faktisk kan realiseres i praksis.
Gjennom eksempler fra biogass- og energiprosjekter viste han hvordan nasjonale og europeiske støtteordninger kan bidra til å utløse innovasjon og investeringer. Samtidig understreket han at tilgang til kapital, gode samarbeidsprosesser og grundig prosjektmodning er avgjørende for å lykkes.
Barrierene må løses i fellesskap
Thomas Hartnik fra NIBIO rettet oppmerksomheten mot utfordringene som fortsatt står i veien for en sirkulær bioøkonomi i større skala.
Han trakk frem barrierer knyttet til marked, teknologi, regelverk og lønnsomhet, men pekte samtidig på at mye kan løses gjennom sterkere samarbeid og bedre utnyttelse av biologiske sidestrømmer.
– Alle må hoppe på likt!
Seminaret ble avsluttet med en panelsamtale mellom Kjetil Wang-Hansen fra VEAS, Ketil Stoknes fra NMBU og Per Skorge fra Norsk Biokullnettverk.
Diskusjonen handlet om hvordan sirkulær bioøkonomi kan løftes fra gode idéer og pilotprosjekter til lønnsomme verdikjeder og industriell skala.
Panelet var samstemte i at biologiske ressurser må brukes til å utvikle høyverdige produkter og markeder – ikke bare lavverdige energiformål. Samtidig ble det understreket at teknologien i mange tilfeller allerede eksisterer. Den største utfordringen ligger ofte i å bygge markedene, etablere samarbeid på tvers av sektorer og utvikle robuste verdikjeder innen landbruk, energi og biologisk industri.
En konkret barriere som ble løftet frem, er at mange aktører og bransjer må utvikle seg samtidig.
Alle må hoppe på likt, var en av formuleringene som oppsummerte utfordringen med å få flere sektorer til å samles om en felles retning.
Panelet pekte også på behovet for forutsigbarhet fra myndighetene gjennom tydelig regelverk, virkemidler og langsiktige rammevilkår dersom nye investeringer og industrielle satsinger skal realiseres.
Behov for flere møteplasser
En tydelig konklusjon etter seminaret var at overgangen til en sirkulær bioøkonomi ikke kan løses av enkeltaktører alene.
Behovet for møteplasser som samler offentlig sektor, forskning, industri og næringsliv ble løftet frem som avgjørende for å utvikle nye samarbeid, markeder og verdikjeder.
Klimapartnere Akershus og Biogass Oslofjord uttrykte derfor et ønske om å fortsette å bidra til slike arenaer fremover – med mål om å gjøre biologiske ressurser til en drivkraft for både grønn omstilling og ny regional industriutvikling.
