Forskere ved NILU har analysert hvor utsatt norsk økonomi og næringsliv vil være ved en økende grad av flomhendelser. I fremtiden kan Norge oftere få stormflo som er tre ganger mer ødeleggende enn de verste hendelsene i dag. Et interaktivt kart illustrerer dette.
Stormflo oppstår når vannstanden blir ekstra høy grunnet påvirkning fra vær. Dette skyldes som regel lavt lufttrykk og kraftig vind som presser vannet inn mot kysten. Ikke alle kommuner har samme eksponering for stormflo. Ålesund, Tromsø og Bergen er blant de mest eksponerte byene i Norge.
Innholdet i denne saken er hentet fra NILUs hjemmesider.
Økte klimagassutslipp = stor stormflofare
Med fortsatte klimagassutslipp og påfølgende klimaendringer, kan havnivået stige. Da vil det bli stor stormflo oftere enn det er nå. NILU-forskerne har brukt forventet havnivå i år 2100 i et høyutlippsscenario.
I dag ser vi at 0.2% av økonomien er eksponert ved en 20-års stormflo, det vil si en stormflo på en størrelse som i gjennomsnitt vil inntreffe hvert 20. år. Ved en mye sjeldnere størrelse som en 1000-års stormflo vil 0.4% av økonomien være eksponert.
Det sier hovedforfatter Francis Barre av en nylig publisert vitenskapelig artikkel i Environmental Research Letters. Barre jobber i NILUs avdeling for miljøeffekter og bærekraft.
Vi ser tydelige terskel- og vippepunkteffekter når vannstanden overstiger infrastruktur bygget med utdaterte forutsetninger.
Det forteller seniorforsker ved NILU Daniel Dean Moran.
For å mer presist karakterisere nasjonal fysisk klimarisiko har NILU utviklet et punktnivåkart over sysselsetting og BNP som inkluderer hver eneste organisasjon i landet.
Dette nye økonomiske kartet kan legges over kart fra Kartverket med sannsynlige flomscenarioer, og dermed se tydeligere hvordan norsk økonomi påvirkes.
Ved å bruke offentlige næringsregisterdata kan forskeren se hvordan produksjon, både privat (selskaper) og offentlig (skoler, sykehus), bidrar til lokal sysselsetting og nasjonalt BNP. Slik kan han analysere hvor stor del av BNP og arbeidsplasser som er utsatt for forskjellige flomhendelser, og hvilke sektorer som er mest eksponert.
Dette er en langsiktig utfordring som Norge til en viss grad har ignorert, så dette arbeidet er svært velkomment.
Det sier havnivåforsker i Kartverket, Matthew Simpson, som har bidratt i prosjektet, til NILU.
Prosjektet er støttet av Forskningsrådet og utført i samarbeid med forskere fra Kartverket og NTNU.
Målet med prosjektet er å forstå hvor eksponert norsk økonomi er for ekstremt høyvann som stormflo, og hvor mye verre det kan bli med klimaendringer. Håpet er at både kommuner og næringsliv kan dra nytte av dette når de skal planlegge og forebygge.
Når én bedrift rammes direkte av stormflo kan det gå ut over hele verdikjeden som partnere, kunder og leverandører.
Fordi vi inkluderer forsyningskjeder kan vi se at indirekte effekter er like høye som direkte. Selv sektorer som ikke ligger i flomarealer blir påvirket.
Det forteller Barre. Denne nye modell viser sammenhengen mellom fysiske klimarisikoscenarioene og økonomisk eksponering. Her kan du utforske kartet med den økonomiske modellen selv: https://apps.sustainability.nilu.no/activitymap-no/
Se også https://activity-storymap-phd-francis-37cf69f2002379f19e3b612e06d3d00bc.pages.nilu.no/ for mer informasjon (på engelsk)
På bildet over ser vi Regionleder Kjersti Aronsen i Troms og Berit Høien, prosjektleder i Klimapartnere. Her sammen med Elbjørg S. Heimstad, Linda Hanssen og Ingjerd S. Krogseth fra NILU, fra et tidligere partnermøte.
