Vennskapsgård gjør lokalmat lettere tilgjengelig

Hvordan får vi lokalmat fra små produsenter ut til flere? Det spørsmålet er bakgrunnen for Vennskapsgård, som kobler lokale matprodusenter med nye markedsplasser.

Vennskapsgård ble etablert i juni i fjor av to gründere med bakgrunn fra bærekraftsarbeid og digital tjenesteutvikling. .

– Vi kobler lokale matprodusenter med nye markedsplasser. Produsentene kan reise rundt til nabolag og arbeidsplasser, gjøre lokalmat mer tilgjengelig og samtidig få et større og mer forutsigbart salgsvolum, forteller gründer Mads Simonsen Thuv.

Det startet i nabolaget

Ideen bak Vennskapsgård oppsto ganske tilfeldig.

Etter flere år med arbeid innen klima og bærekraft kom en periode med frustrasjon over utviklingen.

– Jeg følte på at det var lett å miste motet i en verden med så mye negative nyheter, så jeg tenkte mye på at det var viktig å gjøre noe bra lokalt.

Engasjementet førte blant annet til at Thuv ble mer involvert i velforeningen i nabolaget og begynte å handle gjennom REKO-ringen. Der ble han bedre kjent med lokale matprodusenter og utfordringene de står i.

– Jeg så hvor flinke produsentene var, men også hvor mye jobb det var for dem å få solgt varene sine. Så begynte vi å tenke: Kan vi få dette til å fungere i nabolaget?

Det første forsøket var enkelt. En lapp ble lagt i postkassene i Fagerlia borettslag i Trondheim og slik begynte ideen om Vennskapsgård å ta form.

Fra REKO-ringen til arbeidsplasser og nabolag

For mange små matprodusenter er veien til forbrukeren fortsatt krevende. Gårdsbutikker og Bondens marked er viktige salgskanaler, men det kan være vanskelig å få innpass i dagligvaremarkedet. Samtidig finnes det mange som ønsker å handle fra lokale produsenter, men som synes det er tungvint å følge med på utsalgssteder og åpningstider.

Vennskapsgård forsøker å bygge bro mellom disse to sidene.

I dag har de utsalgssteder blant annet på Sluppen, hos Equinor og i åtte nabolag i Trondheimsområdet. I tillegg kan man handle via Vennskapsgård på flere lokale REKO-ringer. På den måten blir REKO tilgjengelig også for dem som ikke ønsker å bestille varer via kommentarfelt på Facebook.

Lokale produsenter fra blant annet Trondheim, Skaun, Frosta og Stjørdal leverer varer gjennom ordningen.

– Vi prøver å lage mange små markedsplasser. Det kan være et nabolag, en arbeidsplass, en kantine eller et storkjøkken.

Et av prosjektene Vennskapsgård er involvert i er Kortreist mat, initiert av Bærum kommune. Her jobbes det blant annet med å samle produsenter i et produsentlag og koble dem med kantiner, storkjøkken og andre innkjøpere. Vennskapsgårds digitale markedsplass gjør det enkelt å håndtere bestilling, salg og betaling.

Modellen gjør det mulig å samle flere kunder på ett sted, slik at produsentene kan nå flere kunder på samme leveringstur. Også ansatte kan handle gjennom portalen.

– Det er veldig gøy at store aktører som Gjensidige og DNB i Oslo nå bruker dette aktivt, så dette er utvilsomt en modell som flere kommuner og bedrifter enkelt kan kopiere, sier Thuv.

Her kan du lese mer om prosjektet.

Ikke bare et spørsmål om klima

For Vennskapsgård handler lokalmat om mer enn utslipp og klima.

Det handler også om sosial bærekraft, folkehelse og beredskap.

Når produsentene kommer til nabolaget, oppstår det samtidig en møteplass. Folk møtes når varene hentes, og lokale produsenter blir bedre kjent med menneskene som kjøper maten deres.

– Det er også en sosial dimensjon her. Vi kan for eksempel se for oss at folk som står utenfor arbeidslivet kan bidra med å pakke eller gjøre andre oppgaver. Da blir dette mer enn bare et system for å selge mat.

Og dersom noe uforutsett skulle skje, mener gründeren at de lokale nettverkene kan bli enda viktigere.

– Beredskap handler også om mat. Hvor maten kommer fra, hvem vi kjenner i nærheten, og om vi er vant til å hjelpe hverandre hvis det oppstår en krise.

Må finne ut hvordan folk får lyst til å handle

For Vennskapsgård er ikke utfordringen først og fremst å finne produsentene.

– Bøndene er der. Utfordringen er å få folk til å bry seg og faktisk handle.

Det er også noe av grunnen til at de jobber med å bygge opp de lokale markedsplassene rundt en kontaktperson i nabolaget eller på arbeidsplassen.

Den lokale kontaktpersonen blir viktig for å spre informasjon, blant annet gjennom Facebook, flyers og andre kanaler.

– Vi tror vi lykkes fordi vi styrker den lokale kontaktpersonen. Det blir ikke bare «en bedrift som selger lokalmat», men noe som skjer i nabolaget eller på jobb. Det skaper engasjement.

Et nettverk for å løse problemer sammen

Som nyetablert bedrift kan det også være ensomt å jobbe med samfunns- og bærekraftsutfordringer.

Derfor har Vennskapsgård nå blitt en del av Klimapartnere Trøndelag.

– Når man starter opp noe og jobber med bærekraft generelt, kan man fort bli litt alene. I Klimapartnere kan vi være med å rigge prosjekter, gjøre koblinger og se synergier med andre virksomheter.

Samtidig mener Thuv at Vennskapsgård har mye å bidra med i samarbeidet.

– Vi sitter på mye kunnskap om markedet og hvor skoen trykker. Det kan vi bidra med inn i nettverket.

– De lokale produsentene fortjener mer

For Thuv handler mye av arbeidet om å løfte fram de lokale matprodusentene.

– Det er mange som begynner å forstå hvor dyktige de lokale matprodusentene er. De lager utrolig gode produkter, samtidig som de spiller på lag med jord, dyr og biodiversitet. Så det handler bare om å finne bedre måter å koble dem med folk som faktisk vil kjøpe maten.