Vi har vært på klimapartnerbesøk til Dyreparken, og fikk møte kommunikasjonsrådgiver og leder av dyreparkens bærekraftsteam Christine Berhus. Vi har snakket om parkens rolle i miljøvern, dyrebevaring og deres prosjekter for bærekraft og samfunnsansvar.
Eget Bærekraftsteam
Vinteren 2022 ble det etablert et eget bærekraftsteam med fokus på miljø og samfunnsansvar i Dyreparken. Det har alltid har vært et stort fokus for Dyreparken, men de ønsket blant annet mer innsikt og målrettet arbeid mot strategi. Teamet består av ansatte på tvers av yrker som rådgivere, innkjøpere, HR leder hotellsjef og leder for dyreavdelingen. – Et tverfagelig team har vært med på å løfte det interne engasjementet og kunnskapen, og har gitt gode synergier under arbeidet mot en klima og samfunnsfokusert praksis, forteller Christine.
Videre forteller hun at ordet bærekraft blir lite brukt. Bærekraft er et ord som fremdeles få forstår hva er. Vi har valgt å ikke bruke ordet bærekraft for å heller prate mer spesifikt om hva vi faktisk skal jobbe med, og hva som kan gjøres bedre.
Bevaring av truede dyr
Dyreparken driver et utstrakt arbeid både for bevaring av truede dyr og formidling om dyr og natur. Hva som kan gjøres for å bremse den negative utviklingen for miljøet og dyreliv, er en kjernesak for Parken. Dyreparken er Dyreparken er medlem av den europeiske dyreparkorganisasjonen EAZA (European Association of Zoos and Aquaria) hvor flere av dyreartene i Parken er en del av viktige bevaringsprogrammer. Målet med disse programmene er å ha en sunn bestand og som en reserve for fremtiden. Dersom nødvendig for artens overlevelse, kan dyr fra dyreparker settes ut i naturen. For hver art i de internasjonale bevaringsprogrammene, er det koordinatorer som har ansvaret for dyreartene. Koordinatoren har blant annet en oversikt over hvilke individer som bør pares for å sikre et sunt genetisk mangfold. For noen dyr kan dyreparker være siste redning.
Damfrosken, som ble rødlistet i 2010, er et godt eksempel på Dyreparkens engasjement. I 2017 var det kun 20 kjente individer igjen i et par dammer i Arendalsområdet. Samme år startet Dyreparken et samarbeid med Statsforvalteren i Agder, UiA og Miljødirektoratet, der hensikten er å forsøke å øke bestanden av damfrosken. Allerede i 2018 ble tre hanner og hunner hentet inn til en tilpasset avlsstasjon for frosker inne i Dyreparken. Målet er at froskene skal formere seg under kontrollerte forhold, for så å kunne sette ut rumpetroll og småfrosk i naturen igjen. Når temperaturen tillater det, settes det ut damfrosk tilbake til dammene.
Det er for tidlig å konkludere med at prosjektet er vellykket, men Christine kan fortelle at det enn så lenge ser lovende ut. Dette er første gang Dyreparken er direkte med på avl og utsetting av dyr i naturen.
Dyreparken ønsker å være en pådriver spesielt for FNs bærekraftsmål nr. 15: Liv på land. En av deres viktigste oppgaver er å formidle viktigheten av dyrearter, og hvorfor de spiller en kritisk rolle for økosystemet og biodiversiteten i naturen. Dette gjør parken gjennom formidling i parken som blant annet fysisk og digital undervisning, dyrepresentasjoner og skilting, men også gjennom samarbeid med ulike skoler og Universiteteter. De største samarbeidsprosjektene innen skoleverket og næringslivet er relatert til undervisning, forskning, undersøkelser, opplevelser, studentoppgaver og foredrag.
Mara Naboisho
Dyreparken har jobbet med prosjektet Mara Naboisho siden 2010. Gjennom kunnskap og økonomisk støtte jobber de for å bevare et stort savanneområde som strekker seg over Tanzania og Kenya. Prosjektet gir støtte til lokalbefolkningen ved å tilby inntektsmuligheter gjennom turisme og forvaltning av landområdene. Disse tiltakene er med på å bevare naturområdene som dyrene og økosystemet er helt avhengige av for å overleve. Uten slike langvarige prosjekter, spesielt i utviklingsland, kan økosystemet stå i fare for å ikke bli forvaltet på en bærekraftig og god måte, noe som kan skade dyrelivet, naturen og lokalbefolkningen i regionen for fremtiden.
Dyreparken finansierer prosjektet gjennom ulike bidrag fra ansatte, gjester og samarbeidspartnere. Bare i 2022 ble det samlet inn 300 000 kr fra Parkens panteordning, og totalt bidro Dyreparken med over 1,3 millioner kroner til Mara Naboisho-prosjektet. Dette er det høyeste beløpet som noen gang er samlet inn.
Hvordan øke og bedre avfallssorteringen?
Dyreparken ser at gjestene ikke alltid er like flinke til å sortere sitt eget søppel. For å forbedre avfallsorteringen har Dyreparken startet et pilotprosjekt med fokus på å gjøre det mer engasjerende ovenfor besøkende. Dette innebærer bruk av symboler og tekst som gjør det enklere for gjestene å sortere avfallet sitt mer nøyaktig. Dette er foreløpig under utvikling, men tanken er at det skal ligne på bildet under.
Prosjektet har ikke bare som mål å forenkle søppelsortering, men også gi bedre innsikt hvor parken kan optimalisere og forbedre gjesteopplevelsene. Det vil gjøre det lettere å kartlegge hvilken type avfall og hvor mye som kastes av både gjester og ansatte. På denne måten vil Parken bedre kunne forstå hvor forbedringer er nødvendige, og hvilke strategiske valg som bør tas for å sikre en mer miljøvennlig hverdag.
Redusere engangsartikler
I år deltar Dyreparken i prosjektet “Havet begynner her”. Prosjektet er ledet av “hold Norge Rent” og har som mål å redusere forsøpling og forbruk av engangsprodukter. Mye søppel havner i naturen, både på land og til havs, noe som er skadelig for økosystemet.
Et av tiltakene som er gjort er å innføre nye beger for kald drikke. Dyreparken gjeninnfører også tiltak som var i bruk under koronapandemien, som ketchup- og dressingpumper og krydderbøsser, i stedet for å bruke engangsartikler. De nye begerene består av miljøvennlig kartong. Drikkebegeret ble innført nylig, og Christine er spent på å se hvilken mottakelse begeret vil få. Det er først etter høysesong Dyreparken vil få se resultatet.
Vi er ikke perfekte, vi kan bli bedre
Christine påpeker at til tross for at Dyreparken gjør mange gode og bærekraftige tiltak, er de ikke perfekte. – Vi kan blant annet bli enda bedre på fornybar energi, øke antall dyrearter i bevaringsprogram, optimalisere sortering av avfall, redusere mer matavfall og plast, erstatte alle biler til fossilfrie kjøretøy og øke fokus på sirkulær økonomi.
En annen utfordring er språkbarrieren, nesten all kommunikasjon i Parken er på norsk. For å bedre formidle Dyreparken generelt og bærekraftsarbeidet til dem som ikke forstår norsk, er det nødvendig med mer kommunikasjon på engelsk. Dette gjelder blant annet skilter og app, men også bookingløsning på nett som i dag er på norsk. I perioder kan dette være en utfordring.
Dyreparken tar betydelige grep for å ta vare på miljøet og samfunnet. De jobber aktivt for å beskytte dyrearter, og arbeider for å minimere sitt økologiske fotavtrykk. Parken er en viktig kilde for miljøutdanning og gjør alle tiltak i tråd med deres engasjement for miljø og samfunn. Vårt partnermøte har vært innholdsrikt, og vi har lært hvor viktig en kommersiell organisasjon som Dyreparken kan være både lokalt og globalt. Vi i Klimapartnereagder er svært imponert over arbeidet som gjøres, men også at Dyreparken systematisk prøver å identifisere hvor de kan forbedre seg og hva de skal jobbe videre med.
