Mens fysisk klimarisiko som flom, skred og ekstremvær har fått økende oppmerksomhet de siste årene, er overgangsrisiko fortsatt et mindre modent fagområde for mange virksomheter. Det kan bli en utfordring i møte med et samfunn i rask omstilling.
OBS: Du kan se opptak av våre webinarer om klimarisiko nederst i denne kunnskapsartikkelen
Hvordan påvirkes virksomheter når teknologi, reguleringer, markeder og kundekrav endrer seg i overgangen til et lavutslippssamfunn? Dette var tema da Klimapartnere, Noradapt og PwC inviterte til webinar om overgangsrisiko.
Omstillingstakten øker
Klimaomstillingen er ikke lenger et fremtidsscenario. Den skjer allerede.
Energisystemer elektrifiseres, fornybar energi blir billigere, reguleringene skjerpes og markedsendringer påvirker både investeringer, verdikjeder og konkurranseforhold. Samtidig forventer kunder, investorer og myndigheter i økende grad at virksomheter kan dokumentere hvordan de håndterer klima, miljø og omstilling.
Denne utviklingen skaper overgangsrisiko – risiko knyttet til selve overgangen til et lavutslippssamfunn.
Overgangsrisiko skiller seg på mange måter fra fysisk klimarisiko. Der fysisk risiko øker dersom verden ikke lykkes med utslippskutt, øker overgangsrisikoen i takt med hvor raskt samfunnet faktisk omstiller seg.
For virksomheter handler dette om langt mer enn klima alene. Det handler om fremtidig lønnsomhet, investeringer, markedsposisjon og konkurransekraft.
Fire drivere for overgangsrisiko
Overgangsrisiko kan deles inn i fire hovedområder.
Den første handler om reguleringer. Nye krav, avgifter, rapporteringsforventninger og offentlige anbud kan raskt endre rammevilkårene i ulike bransjer. Virksomheter som er tidlig ute med å tilpasse seg nye krav kan samtidig oppnå betydelige konkurransefortrinn.
Den andre handler om teknologiutvikling. Nye energiløsninger, elektrifisering og alternative drivstoff skaper både muligheter og usikkerhet. Investeringer som fremstår riktige i dag kan vise seg å være mindre relevante om få år.
Den tredje handler om markedsendringer og kundepreferanser. Etterspørselen endrer seg raskt når både privatpersoner og virksomheter stiller høyere krav til klima, utslipp og ressursbruk.
Den fjerde handler om omdømme og tillit. Investorer, kunder og samarbeidspartnere forventer i økende grad at virksomheter kan vise hvordan de arbeider med klimaomstilling og robusthet.
Et sentralt poeng er at overgangsrisiko ikke bare handler om risiko. Den handler også om mulighetene som oppstår i omstillingen. Mange virksomheter vil kunne styrke både lønnsomhet og konkurransekraft dersom de klarer å tilpasse seg tidlig.
Bergen Havn: – En av de største risikoene nå er investeringsrisiko
En partner som har jobbet mye med overgangsrisiko er Bergen Havn. Under webinaret delte de erfaringer fra sitt arbeid med klimarisikoanalyse.
Havnen har ambisjoner om å være Europas fremste miljøhavn, men står samtidig midt i store teknologiske og markedsmessige endringer.
– Skal vi satse på hydrogen, ammoniakk eller metanol? Kanskje må vi tilby alle tre, sa bærekraftsansvarlig Tor Mario Auran.
Han pekte på at investeringer i ny infrastruktur innebærer betydelig risiko når det fortsatt er usikkert hvilke løsninger som vil dominere i fremtidens energisystemer.
Samtidig viste Bergen Havn hvordan overgangsrisiko også kan skape nye muligheter. Havnen har investert tungt i landstrøm, og alle cruisebookingene for 2026 er nå planlagt med bruk av landstrøm ved kai.
Bergen Havn bruker også økonomiske insentiver for å drive frem omstilling. Skip med gode miljøprestasjoner får rabatt på havneavgiften, mens skip med svakere miljødata må betale mer.
– En av de største risikoene nå er investeringsrisiko, understreket Auran.
Klimarisiko må inn i virksomhetsstyringen
Klimarisiko må ikke behandles som et separat bærekraftstema.
Virksomheter må forstå hvordan overgangsrisiko påvirker hele verdikjeden – fra leverandører og drift til investeringer, marked og fremtidige inntekter. Det krever bedre beslutningsgrunnlag, gode data og bred involvering i organisasjonen.
Mange virksomheter stopper fortsatt opp for tidlig i arbeidet. De gjennomfører analyser, men klarer ikke å koble funnene til økonomi, investeringer og konkrete omstillingsplaner.
For å lykkes må klimarisiko integreres i virksomhetsstyring, strategiske beslutninger og eksisterende risikoprosesser.
Også kommuner må forstå overgangsrisiko
Overgangsrisiko er heller ikke bare relevant for privat næringsliv.
Seniorforsker Carlo Aall fra Vestlandsforskning og Noradapt beskrev under webinaret overgangsrisiko som «den glemte klimarisikoen», og pekte på at mange kommuner fortsatt først og fremst forbinder klimarisiko med fysisk risiko som flom, skred og ekstremvær.
Men også kommuner og lokalsamfunn påvirkes når transport, energi, reiseliv og markeder endrer seg.
Som eksempel trakk han frem reiselivskommuner som kan bli sårbare dersom strengere utslippskrav gjør fly- og cruisetrafikk dyrere eller mindre tilgjengelig.
Panelet understreket samtidig at offentlig sektor har mye å lære av hvordan næringslivet arbeider systematisk med overgangsrisiko og omstillingsplaner.
Fra analyse til handling
Det viktigste budskapet er tydelig: Arbeidet med overgangsrisiko må starte før endringene treffer virksomheten.
Det handler om å forstå hvor virksomheten er sårbar, hvor den er robust, og hvilke muligheter som kan oppstå i overgangen til et lavutslippssamfunn.
Virksomheter som klarer å koble klimarisiko, omstilling og forretningsutvikling vil ikke bare være bedre rustet mot fremtidige endringer. De vil også stå sterkere i konkurransen om markeder, kunder og investeringer i årene som kommer.
