Lokale banker kritiske aktører i overgangen til nullutslipp

(Hentet fra Energi og Klima 29. januar 2026, ved Anne Jortveit)

Veien mot et samfunn uten utslipp er brolagt med uendelig mange små og store beslutninger på lokalt nivå. Små og mellomstore næringsaktører gjerne uten mye egenkapital er en viktig brikke i dette puslespillet. De må bestemme seg for om og når de skal investere i bygg og utstyr med lave eller ingen utslipp. Her kommer den lokale bankrådgiveren inn som en ofte avgjørende faktor.

– Klimaendringen gir nye utfordringer til kundene

Bærekraftsansvarlig Ingri Martine Fonn Macsik i SpareBank 1 Sogn og Fjordane er en av mange ansatte i lokale banker som de siste årene har støtt på problemstillinger knyttet til kundenes klimarelaterte valg.

– Ja, energiomstillingen og selve klimaendringene gjør at mange av våre kunder står overfor nye finansielle problemstillinger. Flere bedrifter er nå utsatt for ulike former for klimarelatert risiko. Noen fordi selve klimaendringene gjør at virksomheten deres får nye problemstillinger de må forholde seg til. Andre fordi nye regulatoriske krav eller ny klimapolitikk vil kunne føre til at eiendelene deres blir utdatert og at de må investere i nytt utstyr, sier Macsik til Energi og Klima

Økt klimarelatert risiko

Macsik jobber ved SpareBank 1 Sogn og Fjordanes hovedkontor i Førde, en by med nærmere 11 000 innbyggere. Regionen Sogn og Fjordane har til sammen rundt 110 000 innbyggere. Som et av flere eksempler på klimarelatert risiko i denne regionen trekker Macsik fram gårdbrukere. Hun forteller at jordbruket nå merker konsekvensene av den globale oppvarmingen, – mer nedbør og varmere vær innebærer en økonomisk risiko for bonden. 

Sogn og Fjordane har også mange som lever av fiske. Det er heller ikke et yrke fritt for nye klimahensyn man bør vurdere.

–  Når havet blir varmere, kan fisken trekke lengre ut fra kysten og lengre nord for å finne dypere og kaldere vann. Det kan bety at en fisker som eier en relativt liten fiskebåt, nå trenger en større en som tåler røffere forhold lengre til havs. For mange fiskere er det jo ikke enkelt å bare kvitte seg med en båt som nå er for liten, for så å investere i en større, sier Macsik.

 – Det samme gjelder eventuell elektrifisering av fiskebåtflåten. Hvis en fisker nå trenger en ny båt, skal vedkommende da investere i noe elektrisk? For en fisker som skal investere i noe som er dyrt og som skal vare veldig lenge, er det lett å bli stående i en skvis.

Politisk vingling gir finansiell risiko

– Det er vanskelig for næringsdrivende å ta sjansen på å kjøpe nytt og elektrisk hvis det ikke er tydelig og avklart når ladeinfrastrukturen kommer. Mange frykter politisk vingling her, at det signaliseres nullutslipp som ikke blir noe av fordi politikerne ombestemmer seg og utsetter. For dem som har skrotet det gamle fossile og kjøpt nytt elektrisk utstyr, kan dette i en overgangsperiode bli veldig dyrt. Dette er en politisk risiko som næringsdrivende må forholde seg til og dermed også vi som er långivere, sier Macsik.

Målet er at Norge skal ha kuttet nesten alle klimagassutslipp innen 2050, men reguleringer og krav henger ikke alltid med i dette målet. Dette kan gjøre det krevende å gi råd om langsiktige investeringer.

– Ja, bankene kan jo ikke bestemme hva kunden faktisk skal gjøre, men vi kan snakke oss gjennom risikoen og se saken fra flere sider sammen med kunden. Vi har veldig gode rådgivere som er spesialiserte innenfor sine bransjer. Disse følger også med på politikken knyttet til bransjen. Når kommer de forskjellige kravene, når skal de være gjennomført? Så har vi også dialog med interesseorganisasjonene i de forskjellige bransjene slik at vi har godt grunnlag for å gjøre en vurdering sammen med lånekunden.

Lokale banker kan lede an i vurdering av fysisk klimarisiko

Globale aktører ser også verdien av nærheten lokale banker har til sitt lokalmiljø. I artikkelen Fysisk klimarisiko – lokale banker leder an beskriver Will Farrell, leder for investeringsforvaltningen i Federated Hermes, disse fordelene. Her mener han de lokale bankene har en fordel fordi de gjør vurderingene sine basert på lokale forhold og lokal kunnskap om risikoer, og at lokale banker derfor er godt posisjonert til å vise lederskap i nettopp dette arbeidet.

Han bruker begrepet «mikrodatainnsikt» og viser til flere banker som har en finmasket, lokal tilnærming til klimarisiko, som skogbrannfare, flom eller ras.

– Dette er komplekse problemstillinger av stor betydning både for den næringsdrivende og banken som långiver, og disse vil det komme flere av framover. Det vil også kunne komme flere eksempler på hus som kanskje ikke lengre bør ligge der det før var trygt, men der det nå er økt rasfare. Og det er viktig at bankene har oppdatert kunnskap om slike risikoer og at man kan ha en kunnskapsbasert, ærlig samtale med kunder som rammes av disse konsekvensene av den globale oppvarmingen, sier Macsik.