Siden 2008 har Klima- og energinettverket i Follo samarbeidet om klima- og miljøarbeid på tvers av kommunegrensene. Nå blir nettverket en del av Klimapartnere Akershus, blant annet for å styrke samarbeidet med næringslivet
Nettverket består av seks kommuner som utvikler felles løsninger innen blant annet arealplanlegging, byggesaker, innkjøp og ombruk. Gjennom medlemskapet i Klimapartnere ønsker de å bygge nye relasjoner og lære av erfaringene som finnes utenfor kommunesektoren.
Vi ønsker å koble næringslivet enda tettere på. Klimapartnere gir oss en mulighet til å bygge nye relasjoner, styrke samarbeidet og lære mer av erfaringene som finnes i næringslivet, sier Elisabeth Dahle, plan- og miljørådgiver i Ås kommune
Hun forteller videre at partnerskapet vil kunne bidra til både større synlighet, nye samarbeid og bedre innsikt i utviklingen som skjer utenfor den kommunale hverdagen.
– Vi jobber stort sett i en kommunal hverdag og må prøve å finne ut hva som skjer rundt oss. Er det vi som er pådrivere, eller er næringslivet lenger fremme? Det er nyttig å få mer innsikt og erfaringsutveksling.
Samtidig mener kommunene at et klimapartnerskap må innebære konkrete forpliktelser.
Felles verktøy for klima og natur
Gjennom samarbeidet har nettverket utviklet flere felles verktøy. Et av de viktigste er Klimaplanleggeren, som brukes i byggesaker og planprosesser.
– Klimaplanleggeren synliggjør hvilke utslipp et bygg faktisk fører til, og gjør at kommunene på tvers stiller de samme klimakravene. Da kan konkurransen i større grad handle om kvalitet, innovasjon og andre relevante faktorer, sier Anders Berggren, miljørådgiver i Nordre Follo kommune.
For kommunene handler klimaarbeid også om naturhensyn.
Samarbeidet omfatter også innkjøp, energieffektivisering, byggematerialer og ombruk. Blant annet har kommunene diskutert muligheten for et felles mottak for brukte byggematerialer.
– Det handler både om å redusere utslipp og bruke ressursene bedre.
God arealplanlegging er også et viktig virkemiddel.
– Vi må bygge kompakt og tett nok til å redusere transportbehovet, samtidig som vi skaper gode og helsefremmende lokalsamfunn.
Små fagmiljøer med stor nytte av samarbeid
I mange kommuner er klima- og miljøarbeidet organisert i små fagmiljøer, og nettopp derfor er et samarbeid på tvers viktig og verdifullt.
– Vi er kanskje bare én person, eller en halv stilling, i hver kommune som jobber med dette. Nettverket gir oss en viktig arena for faglig samarbeid, erfaringsutveksling og kompetansebygging. Det gjør det lettere å ta med seg ny kunnskap og gode løsninger tilbake til egen kommune, sier Dahle.
Kommunene trekker også fram betydningen av støtten fra Akershus fylkeskommune.
– Vi hadde aldri fått gjennomført flere av prosjektene våre uten støtte fra Akershus fylkeskommune, sier Stein Rosten, miljørådgiver i Enebakk kommune, som har vært med siden oppstarten.
Nettverket ble etablert da kommunene skulle utarbeide sine første klima- og energiplaner.
Kommunenes rolle i klimaarbeidet
Arbeidet i nettverket bygger på de nasjonale klimamålene om 50–55 % utslippskutt innen 2030 og et lavutslippssamfunn innen 2050.
– Det er en forpliktelse vi alle har i henhold til Parisavtalen.
Samtidig understreker kommunene at deler av utslippene påvirkes av forhold de ikke fullt ut kontrollerer, særlig transport.
– Vi bestemmer arealbruk, og fortetting kan redusere transportbehovet. Men vi kan ikke alene styre gjennomgangstrafikken på E6 og E18, sier Elisabeth Dahle.
Likevel mener de kommunene har betydelig påvirkningskraft gjennom arealplanlegging, kollektivløsninger og offentlige anskaffelser.
Veien mot 2050
Når kommunene ser frem mot 2050, beskriver de et samfunn der bærekraftige valg er de enkleste valgene; Det må være lett å velge miljøvennlig. Det må være enkelt å sykle, ta buss eller tog. Og det må være lettere å reparere og gjenbruke ting enn å kaste dem.
Kommunene etterlyser derfor videre et samfunn som i større grad legger til rette for deling, reparasjon og ombruk. I dag er det ofte vanskeligere å reparere noe enn å kjøpe nytt, og da ender ting opp som avfall.
For å komme dit mener kommunene at både næringsliv og offentlig sektor må bidra.
Næringslivet blir viktig for å utvikle nye løsninger, samtidig som kommunene må bruke planlegging, innkjøp og regelverk til å gjøre bærekraftige valg mer tilgjengelige i hverdagen.
