Avfall blir til ressurser hos MNA

– Vi har alltid sett på oss selv som ei miljøbedrift, forteller Lars Arnesen.

Han er miljø- og bærekraftsrådgiver i Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA) – en stilling han har hatt siden høsten 2022. Da ønsket MNA og deres eiere å løfte bærekraft høyere på agendaen, og representantskapet vedtok derfor å opprette en ny stilling med ansvar for å styrke dette arbeidet.

Siden oppstarten i 1979 har MNA vært en pådriver for resirkulering og gjenbruk i lokalsamfunnet. Selskapet eies i dag av 12 kommuner og utfører renovasjon for både husholdninger og næringsliv. Totalt håndterer de avfall for nær 40 000 innbyggere.

Bærekraftsstrategi og retning for arbeidet

Siden Arnesen startet i selskapet har arbeidet med strategier og planverk stått sentralt. I 2024 ble det utarbeidet ny eiermelding for perioden 2024-2030, som fungerer som en rettesnor for det videre arbeidet med strategi- og handlingsplaner. Eiermeldingen tar utgangspunkt i fem av FNs bærekraftsmål og er bygd opp med fire fokusområder med tilhørende målsettinger.

– Bærekraftsmålene gjennomsyrer hele planverket. For oss er det en ny måte å tenke og jobbe på. Vi har gått bort fra egne bærekraftsrapporter og innlemmer heller arbeidet som en del av årsmeldinga. Bærekraft er ikke noe vi jobber med på siden av den daglige drifta – det er det som gir retning for hva vi skal holde på med, forklarer Arnesen.

Tar miljø- og klimaansvar

Et av fokusområdene er å ta aktivt miljø- og klimaansvar. Det handler blant annet om å kutte utslipp fra anlegg, kjøretøy og avfallshåndtering.

– Vi jobber målrettet med energieffektivisering og har satt oss som mål å redusere energibruken med to prosent i året fram mot 2030, sier Arnesen.

Et konkret tiltak er solcelleanlegget på hovedanlegget på omtrent 620 kvadratmeter.

– Målet er å produsere like mye energi som vi bruker, men det er utfordrende. Dette er nytt av fjoråret, så vi er spente på resultatene i år.

Samtidig er overgangen til utslippsfrie kjøretøy i full gang. Målet er en helelektrisk bilpark innen utgangen av 2026. MNA er deleier av flere selskaper – deriblant Retrans, som henter avfall hos husholdningene, og Retura NT, som henter næringsavfall. De ønsker også å påvirke disse selskapene til å bli klimanøytrale.

– Begge har nylig bestilt biogassbiler og vi ser for oss at hele bilparken skal over på biogass. Akkurat nå bygges det en ny fyllestasjon for biogass i Namsos. Når den kommer på plass blir det mulig å kjøre fossilfritt i hele Trøndelag, forteller han.

Fra avfall til ressurser

Et annet fokusområde er å skape mer verdi av ressursene vi allerede har. Prioritet nummer én er derfor å få opp materialgjenvinningsgraden i tråd med nasjonale mål. I dag gjenvinnes 44 prosent av avfallet, mens myndighetenes krav for 2025 er 55 prosent.

– Når vi analyserer restavfallet ser vi at over halvparten kunne vært sortert ut. Det er særlig matavfall, plast, papir og papp som havner feil. Husholdningene må rett og slett bli flinkere til å sortere, sier Arnesen.

Fem prosent av det som kastes i restavfallet er glass og metall. MNA er derfor i gang med å rulle ut egne dunker for dette, hjemme hos abonnentene. Andre renovasjonsselskaper har erfart at tilgjengelighet har mye å si. Når folk slipper å kjøre til returpunkt, er det større sjanse for at de faktisk sorterer riktig.

MNA arbeider også med å endre forbrukeratferden på andre måter. De er aktive på sosiale medier, og forsøker å stimulere til nasjonale kampanjer. I tillegg jobber de ut mot barn og unge. Gjennom prosjektet SMART – MNA, i samarbeid med Ungt Entreprenørskap Trøndelag, inviteres fjerdeklassene i eierkommunene til et kreativt undervisningsopplegg over 3-5 dager.

– Elevene får komme på besøk til avfallsanlegget og blir utfordret til å komme med forslag til morgendagens løsninger innen avfall og kildesortering.

Og ringvirkningene stopper ikke ved elevene.

– Etterpå får nok mange foreldre en liten oppvekker hjemme, tror han.

Biogass, jord og ombruk

Ved riktig sortering kan mer av avfallet materialgjenvinnes og bli til nye produkter. Arnesen trekker fram flere eksempler på hvordan MNA forvandler avfall til nye ressurser. Matavfallet leveres til Ecopro i Verdal, hvor det blir til gjødselvare og biogass. Gjødselvaren brukes som jordforbedringsmiddel, og reduserer behovet for kunstgjødsel og dermed også fosfor – en ikke-fornybar ressurs. Biogassen som dannes av matavfallet fra namdalske kommuner, driver i dag 12 busser i Trondheim.

I tillegg er et nytt jordprosjekt på gang, sammen med andre renovasjonsselskaper i Trøndelag.

– Nå selger vi jord fra Meldal miljøanlegg, men planen på sikt er å produsere egen jord av hage- og parkavfall. Den vil være både torvfri, kortreist og sirkulær.

MNA åpnet den første gjenbruksboden – «gi og ta-bua» – i 2015, og har siden åpnet en til. Selskapet er også i planleggingsfasen av en ny ombrukshall for byggevarer, i samarbeid med flere andre aktører.

– Vi ønsker å få opp andelen ombruk. Materialgjenvinning er en ting, men ombruk er det enkleste eksemplet på sirkulærøkonomi i praksis.

Det viktigste er likevel at minst mulig sendes til deponi. Avfall som det ikke er mulig å nyttiggjøre seg av med dagens teknologi, graves ned i bakken.

– I dag sender vi 1100 tonn avfall til deponi hvert år – det er 1100 tonn for mye, avslutter Arnesen.