Hvor mye mat kastes egentlig på sykehjem, dagsentre og i kommunale kantiner? Gjennom prosjektet «Mat og klima i offentlige måltidstjenester» kartlegger kommunene matsvinnet og prøver ut konkrete tiltak for å redusere det. På bare 14 dager ble det registrert 4,6 tonn matsvinn, med en beregnet kostnad på rundt 746 000 kroner og et klimaavtrykk på 16 tonn CO₂-ekvivalenter. Senere målinger viser at flere av institusjonene har redusert matsvinnet betydelig, enkelte med opptil 57 prosent.
Prosjektet gjennomføres av Kommunenettverk for klimaomstilling, et samarbeid mellom kommuner i Akershus, Buskerud og Innlandet. Målet er å redusere klimaavtrykket fra offentlige måltidstjenester gjennom mindre matsvinn og mer klimavennlige menyer.
Prosjektet pågår fram til 2027 og omfatter sykehjem, omsorgsboliger, dagsentre, storkjøkken og kantiner. Kommunene bruker en felles metode for å måle, rapportere og følge opp matsvinnet, samtidig som de dele erfaringer og lære av hverandre.
Måling gjør matsvinnet synlig
Når vi måler matsvinnet, blir det tydelig hvor mye som kastes, hva som kastes mest og hvorfor. Det gir institusjonene et konkret grunnlag for å sette inn riktige tiltak. Erfaringene så langt viser at økt bevissthet og forholdsvis enkle endringer i porsjonsstørrelser, bestillingsrutiner og kommunikasjon kan gi stor effekt, sier Sandra Mauer, prosjektleder for klimavennlig mat.
I den første veieperioden samlet prosjektet inn data fra 16 sykehjem, to dagsentre og tre kantiner. I løpet av 14 dager registrerte institusjonene totalt 4 580,5 kilo matsvinn.
Omregnet til et helt år tilsvarer dette et estimert matsvinn på rundt 119 000 kilo, beregnede kostnader på om lag 19,5 millioner kroner og et klimaavtrykk på rundt 430 tonn CO₂-ekvivalenter.
Tallene er en årlig framskriving basert på den første måleperioden, men viser tydelig hvilket potensial som ligger i å redusere matsvinnet..
Små endringer gir resultater
Målingene viser at middagsrester utgjør den største delen av matsvinnet. Årsakene er blant annet at det produseres og bestilles for mye mat, at porsjonene ikke er godt nok tilpasset beboernes behov, og at kommunikasjonen mellom kjøkken og avdeling ikke alltid fungerer godt nok.
Etter målingene går ansatte fra kjøkken og avdelinger gjennom resultatene sammen og utvikler handlingsplaner med konkrete tiltak. Flere institusjoner har blant annet:
- tilpasset porsjonene bedre til den enkelte beboer
- produsert og bestilt mindre mengder mat
- innført bedre rutiner for tilbakemeldinger mellom kjøkken og avdeling
- brukt rester på nye måter
Noen serverer mindre porsjoner med mulighet for påfyll, mens andre lager mindre mengder kaffe om gangen. Kokte grønnsaker kan brukes i grønnsaksmos, og brødrester kan bli til krutonger, bakst eller desserter.
Når tiltakene har fått virke en periode, gjennomfører institusjonene nye målinger for å se hva som faktisk gir resultater
Betydelige reduksjoner flere steder
De foreløpige resultatene viser tydelige reduksjoner ved flere av institusjonene. Bærum Kunnskapssenter har redusert matsvinnet med 57 prosent, mens Modumheimen har oppnådd en reduksjon på 46 prosent. Ved Sokna omsorgssenter i Ringerike er matsvinnet redusert med 42 prosent, og Lørenskog sykehjem har registrert en reduksjon på 41 prosent.
Også andre institusjoner har redusert matsvinnet. For åtte av stedene tilsvarer resultatene beregnede årlige kostnadsreduksjoner på til sammen om lag 3,28 millioner kroner.
Resultatene er basert på avgrensede veieperioder og må derfor forstås som foreløpige estimater. De viser likevel at systematisk arbeid med matsvinn kan gi både lavere kostnader og redusert klimaavtrykk.
Bedre kommunikasjon gir bedre måltider
Arbeidet handler ikke bare om kilo mat eller kroner spart. Når kjøkkenet og de ansatte på avdelingene kommuniserer bedre, får de også mer kunnskap om hva beboerne liker, hvilke porsjoner som passer, og hvilke retter eller konsistenser som fungerer mindre godt.
Bedre tilpassede måltider kan dermed redusere matsvinnet samtidig som beboerne får et bedre måltidstilbud. For å lykkes må arbeidet være forankret i ledelsen og få plass i den daglige driften.
Kommunene lærer av hverandre
Kommunenettverk for klimaomstilling samler 24 kommuner og gjør det mulig å utvikle flere klimatiltak enn kommunene kunne fått til hver for seg.I matsvinnprosjektet får kommunene tilgang til en felles prosjektleder, metode, veiledningsmateriell og rapporteringsverktøy.
– Den viktigste verdien av at kommunene gjennomfører dette arbeidet sammen, er at vi kan hente erfaringer fra både store og små kommuner, dele dem med hverandre og bygge videre på det som fungerer. Ikke alle trenger å finne opp hjulet på nytt når vi kan lære av hverandre, sier Sandra Mauer.
– Matsvinnarbeid er en langsiktig og kontinuerlig prosess. Prosjektet legger et godt grunnlag for at kommunene og institusjonene kan utvikle varige rutiner og arbeide systematisk mot Norges mål om å halvere matsvinnet innen 2030. Resultatene fra vårt prosjekt så langt viser at vi er godt på vei.
