Når du kjører på veier i vårt langstrakte land. Hender det du tenker, hvordan kom de i stand? Store valg og diskusjoner ligger bak hver vei. Men har de egentlig hensyntatt både klima, miljø og deg? Har du ikke tenkt slik kan du vite nå, at det heldigvis er folk som jobber med å passe på!
Spydspissprosjekt
Hvordan kan vi bygge nødvendig infrastruktur med lavere klimaavtrykk? Det var spørsmålet Agder fylkeskommune tok med seg inn i arbeidet med utbyggingen av ny fylkesvei 410 til Eydehavn i Arendal.
Med støtte fra Miljødirektoratets klimasats-ordning, anses den nye fylkesveien som et spydspissprosjekt innen utslippsreduksjon. Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser. Og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.
Erfaringene fra ny fylkesvei fra Eydehavn viser at gode klimavalg ikke nødvendigvis handler om dyrere løsninger. Det handler om å planlegge smartere fra starten av. Ved å vurdere bruk av arealer og materialer tidlig i prosjektet, reduserte de klimagassutslipp og utviklet mer effektive løsninger.
-> Les mer om veiprosjektet hos Agder fylkeskommune
-> Les mer om klimasatsmidlene fra Miljødirektoratet
Veien ble til mens de gikk
«Vi startet egentlig med fokus på miljø og nærmiljø. Etter hvert som klimafokuset kom sterkere inn, så vi at mange av grepene vi allerede hadde gjort også ga store klimabesparelser»
– Prosjektleder Steinar Knutsen, Agder fylkeskommune
Prosjektet startet med et behov for bedre trafikksikkerhet og et bedre nærmiljø for innbyggerne i området rundt Eydehavn i Arendal. Den gamle veien gikk gjennom tett bebyggelse med boliger, skole, barnehager og omsorgssenter, samtidig som tungtransporten til Eydehavn gikk gjennom området.
Underveis utviklet prosjektet seg til å bli et pilotprosjekt for hvordan klimahensyn kan integreres i store veiprosjekter.
De viktigste valgene tas tidlig
En av de viktigste erfaringene fra Eydehavn er betydningen av å komme tidlig inn med klimaperspektivet. Når en veilinje først er bestemt, kontrakter er inngått og byggingen er i gang, blir handlingsrommet mindre.
I planleggingsfasen kan man derimot gjøre valg som påvirker både utslipp og kostnader. For prosjektgruppen handlet dette blant annet om hvor veien skulle gå, hvordan masser skulle håndteres og hvilke materialer de skulle bruke.
«I tidligfase har du stor påvirkning til en lav kostnad. Senere i prosjektet blir mulighetene færre og tiltakene dyrere»
– Prosjektleder Steinar Knutsen
Fokus på arealbruk
Et av de største potensialene for utslippskutt i prosjektet lå i arealbruken. Den opprinnelige veilinjen ville ført gjennom et større myrområde. Ved å justere traseen kunne prosjektet redusere inngrep i naturen og samtidig unngå utslipp knyttet til arealbeslag.
Prosjektgruppen jobbet også aktivt med å begrense anleggsområdet. I stedet for å etablere store områder til anleggsveier, ble anleggstrafikken lagt inn i selve veilinja.
Knutsen forteller at mange er flinke til å optimalisere materialbruk og kostnader, men at arealbruk har et enormt uforløst potensial i store utbyggingprosjekter.
Å ta hensyn til klima kan også redusere kostnader
Klimaberegningene viser at prosjektet har oppnådd betydelige reduksjoner i klimagassutslipp. Når tilbakeføring av arealer regnes med, viser beregningene en reduksjon på rundt 50 prosent sammenlignet med utgangspunktet.
En viktig lærdom fra Eydehavn er at klimaarbeid ikke nødvendigvis betyr høyere kostnader. Mange av tiltakene som reduserer utslipp handler også om å bruke mindre ressurser og planlegge bedre.
Knutsen fremhever tiltak som mindre sprenging og fylling samt bedre massetransport og veilinje. Han forteller videre at slike tiltak ofte bidrar til både lavere utslipp og kostnader.
Et eksempel til etterfølgelse
Eydehavn-prosjektet har fått oppmerksomhet også utenfor Agder. Flere fylkeskommuner har tatt kontakt for å lære mer om erfaringene. For Agder fylkeskommune handler prosjektet derfor ikke bare om én vei, men om å utvikle bedre arbeidsmetoder for fremtidige utbygginger.
– Vi trenger en systematisk måte å følge opp klima på gjennom hele prosjektløpet. Det viktigste er ikke nødvendigvis hvilket verktøy vi bruker, men at vi faktisk vurderer konsekvensene av valgene vi tar, avslutter Knutsen.
Tips til andre byggherrer og prosjekter
1. Integrer klimaperspektivet i tidligfase: Muligheten for utslippskutt til lav kostnad er størst i planleggingsfasen før trasévalg og kontrakter låses.
2. Optimaliser arealbruken: Unngå inngrep i sårbar natur og myrområder. Skånsomt trasévalg forhindrer store klimagassutslipp fra arealendringer.
3. Bruk veilinjen til anleggstrafikk: Legg anleggstrafikken inn i den fremtidige traséen i stedet for å etablere egne, midlertidige anleggsveier.
4. Kutt utslipp og spar penger samtidig: Mindre sprenging, fylling og smart massetransport reduserer både direkte utslipp og prosjektkostnader.
Publisert: 08.09.26
Artikkel av: Maria Syrtveit, Erling Ritland Taule og Marte Kvaal
Bilder av: Erling Ritland Taule, Agder Fylkeskommune
Den grønne løsningsbanken
Vi samler på smarte klimaløsninger.
Ta en titt!
0
Sitter din virksomhet på et godt klimatiltak?
Les også:
Grønne tiltak i nytt Fylkeshus
Tilknyttede partnere
