Energisk frokost: Fullt hus på frokostmøte om overskuddsvarme og fleksibilitet

Hvordan kan vi utnytte overskuddsvarmen og fleksibilitetspotensialet i Trøndelag? Det var temaet da Trøndelag fylkeskommune, Næringsforeningen i Værnesregionen og vi i Klimapartnere Trøndelag inviterte til «Energisk frokost» på Stjørdal.

Rundt 100 deltakere – fra næringsliv, kunnskapsorganisasjoner, offentlig sektor, klynger og industriparker – fulgte frokostmøtet på Quality Airport Hotel Værnes, enten fra salen i Stjørdal sentrum eller digitalt fra skjermen.

Bakgrunnen for frokostmøtet var at Norsk Energi og Asplan Viak, på oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune, har kartlagt hvor det finnes tilgjengelige varmeressurser og hvilket potensial for energifleksibilitet som ligger hos trønderske nærings- og industribedrifter.

Satsingsområder for et grønnere Trøndelag

Regionleder i Trøndelag, Marianne Bjerkem-Mahnsen, ledet møtet og åpnet med å fortelle om partnerskapet, hvilke verktøy vi tilbyr og hvordan vi jobber for å bistå partnerne våre med å kutte utslipp.  

F.v. Sivert Spalder (TRFK), Ola Kolseth Dahlen (TRFK), Hans Even Helgerud (Norsk Energi), Tonje Skoglund Hermansen (Tensio), Marianne Bjerkem-Mahnsen (Klimapartnere) og Stig Tore Laugen (Frostagrønt).

Så var det rådgiver Ola Kolseth Dahlen fra Trøndelag fylkeskommune sin tur. Han presenterte Regional plan for energiomstilling, vedtatt av fylkestinget sommeren 2025.

Hvorfor trenger Trøndelag en egen energiomstillingsplan? Jo – fordi halvparten av energien vi bruker fortsatt er fossil. Skal vi nå de regionale, nasjonale og globale klimamålene, må mer av forbruket dekkes av fornybare kilder. Det innebærer også en betydelig vekst i energibehovet fram mot 2050.

For å møte denne utviklingen har fylkeskommunen definert fem satsingsområder i planen. Under frokostmøtet fikk deltakerne et innblikk i disse og hvordan planen skal følges opp i praksis.

Smartere bruk av energi

Et av satsingsområdene fylkeskommunen har løftet fram, er at Trøndelag skal øke fleksibiliteten i bruk av nett og varme, og ta i bruk løsninger for lagring og deling av energi. Som en del av dette arbeidet har Norsk Energi og Asplan Viak fått i oppdrag å kartlegge overskuddsvarme og muligheter for fleksibilitet i industri- og næringsområder.

Resultatene, presentert av Hans Even Helgerud fra Norsk Energi, viser et betydelig uutnyttet potensial: hele 2,6 TWh overskuddsvarme i året fra industrien – nok til å varme opp 220 000 eneboliger, nesten dobbelt så mange som finnes i Trøndelag. I tillegg er det identifisert et fleksibilitetspotensial på 300 MW, som kan bidra til å stabilisere og frigjøre kapasitet i strømnettet.

Resultatene fra kartleggingen er publisert på Trøndelag i tall.

Rett energimengde til rett energiformål, til rett tid!

Hans Even Helgerud hadde en klar oppfordring til tilhørerne.

Videre fikk vi høre fra klimapartner Frostagrønt, Norges største agurkprodusent. Når det nyeste anlegget åpner om et par uker, vil de kunne høste hele 40 000 agurker om dagen.

Styreleder Stig Tore Laugen fortalte om hvordan selskapet har redusert forbruket av vann, gjødsel og energi ved å resirkulere vannet og ta i bruk en hybridløsning med 50 prosent LED-belysning. Dermed beholder de fortsatt lamper som avgir nok varme til at agurkplantene trives og vokser, samtidig som energibruken går ned. Resultatet er tydelig: Frostagrønt har kuttet energiforbruket med 12 prosent, samtidig som produksjonen har økt med like mye.

Stig Tore Laugen hadde med fersk agurk direkte fra Frosta, for å dele ut til møtedeltakerne.

Neste steg i energiomstillingen

Så hvordan bør vi jobbe videre med resultatene fra kartleggingen? Tonje Skoglund Hermansen, energikoordinator i Tensio, var invitert for å snakke om nettopp det.

Med utgangspunkt i erfaringene fra Tensios energikoordinator-pilot, trakk Hermansen fram behovet for mer helhetlig energiplanlegging, lokalt energisamarbeid og bedre samspill mellom ulike energibærere. Hun understreket at elektrifisering ikke alltid er svaret, og i likhet med Hans Even Helgerud, pekte hun på viktigheten av å bruke riktig energibærer til riktig formål.

I tilknytning til kartleggingen er det også utarbeidet et kart over tilgjengelig overskuddsvarme i Trøndelag. Dette kan bli et viktig planleggingsverktøy for kommuner, næringsliv og andre aktører i årene framover. Samtidig påpekte Hermansen at nye samarbeid og forretningsmodeller må få tid til å modnes. Hun oppfordret industribedriftene til å dele informasjon om tilgjengelige ressurser og søke samarbeid der det er mulig.

Tonje Skoglund Hermansen snakket om hvordan vi bør jobbe videre med resultatene fra kartleggingen.

Samarbeid og dialog

Til slutt ledet Sivert Spalder, trainee i Trøndelag fylkeskommune, en Menti-økt for å samle innspill til hvordan fylkeskommunen best kan legge til rette for at flere virksomheter tar i bruk overskuddsvarme og fleksibilitet.

Flere trekker fram fylkeskommunens rolle som tilrettelegger for samarbeid, dialog og kompetanseutvikling. Dette er noe av det viktigste vi driver med i Klimapartnere.

Fylkeskommunen ble samtidig utfordret til å se planverket i sammenheng og sørge for bedre harmoni mellom ulike planer. Fra salen kom det også et ønske om at en ny arealplan bør legge til rette for energikrevende næringer nær kilder med mye overskuddsenergi.

Haakon Skar fra Thamsklyngen mente at staten bør ta ansvar for å finansiere infrastrukturen som trengs for å utnytte overskuddsenergi.

Tusen takk til alle innledere og deltakere for et lærerikt og engasjerende møte. Og ikke minst – takk for alle innspill! Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker å få tilsendt presentasjoner eller opptak fra møtet.

Trøndelag fylkeskommune

Gå til nettside

Asplan Viak Trøndelag

Gå til nettside

Klimapartnere er nå i hele Norge. Ta kontakt med ditt lokale kontor dersom du har spørsmål eller ønsker å bli partner.

Kart over klimapartner-regioner