Røros Dør og Vindu: Tradisjon, kvalitet og bærekraft

Røros Dør og Vindu bygger på lange håndverkstradisjoner helt tilbake til 1800-tallet. I dag er de en moderne produsent av dører og vinduer til norske hjem og hytter – og tar samtidig viktige steg mot det grønne skiftet. Før påske signerte de avtale med Klimapartnere Trøndelag.

Et ønske om å være en ansvarlig produsent

–  Mye av motivasjonen for å jobbe med bærekraft kommer fra det vi ser foregår i omgivelsene. Kundene er også en del av det. Samtidig har vi et ønske om å være en ansvarlig produsent, og framstå som en leverandør som er litt framme i skoen, forteller Dag Sture Sundt.

Han har jobbet i Røros Dør og Vindu i omtrent 14 år – først som kvalitetsleder, mens ansvaret for bærekraft har kommet på de siste tre årene. Bedriften har cirka 60 ansatte og i 2023 omsatte de for i underkant av 99 millioner kroner.

Bærekraft i hele verdikjeden

– Vi har satt oss en visjon for bærekraftsarbeidet og tatt et tydelig standpunkt til hvordan vi ønsker å drive produksjonen, sier Sundt.

Røros Dør og Vindu er den eldste industribedriften på Røros, med solide tradisjoner innenfor sitt håndverk. Som en produksjonsbedrift i verdensarven Røros er bedriften opptatt av å ta ansvar innen bærekraft, og at produktene deres skal ha et så lavt klimafotavtrykk som mulig. Bedriften jobber også for å inkorporere bærekraft i alle deler av organisasjonen.

– Fram til nå har vi jobbet en del med Åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger. Vi har også jobbet med sosial bærekraft og arbeidsforhold, og stiller krav til våre underleverandører når det kommer til dette. Vi har deltatt på ulike kurs for å heve kompetansen her på huset, og har også knyttet til oss kompetanse utenfra.

Verdien av samarbeid

Sundt opplever ikke at bærekraftsarbeidet er vanskelig i sin tekniske art, men heller at utfordringen er å finne tid til å prioritere det.

– Det kan være utfordrende å sette av tid og ressurser til å jobbe med klima og bærekraft i en hektisk arbeidshverdag. Men selve arbeidet er artig og det er en spennende reise å være med på. Det har gitt meg mye å jobbe med dette, forteller Sundt.

Like før påske var Røros Dør og Vindu én av tre rørosbedrifter som signerte kontrakt med Klimapartnere Trøndelag.

– Vi føler oss heldige som har blitt en del av Klimapartnere. Jeg tror mange små og mellomstore bedrifter vil ha stort utbytte av å dele informasjon og kunnskap seg imellom, i stedet for at alle sitter på hver sin tue og finner opp hjulet på nytt.

Sundt trekker fram en tidligere workshop i klimaregnskap som en gunstig måte å jobbe sammen. I mai inviterte Rørosklyngen – som også er klimapartner – Asplan Viak til Røros for å holde workshop i Klimakost for Røros Dør og Vindu og Røroshytta. I løpet av seks timer fikk bedriftene lagt inn hovedparameterne i sine klimaregnskap de siste to årene.

– For oss var det veldig effektivt, og en fin inngang til å ta i bruk Klimakost. Det var nyttig at vi var flere bedrifter som satt sammen, slik at vi kunne plukke opp ting fra hverandre. Og vi slapp å sitte for oss selv og klø oss i hodet. Et sånt type samarbeid tror jeg er nyttig for de fleste.

Satser på dokumentasjon og åpenhet

Nå som klimaregnskapet er i ferd med å komme på plass, er det miljødeklarering på produktnivå som står i fokus for arbeidet utover høsten.

Røros Dør og Vindu ser at hvis de har mulighet til å framlegge dokumentasjon på deres klimafotavtrykk, blir de en mer attraktiv samarbeidspartner. Å utvikle EPD-er (Environmental Product Declaration) for produktene er derfor et naturlig neste skritt.

– Det er en del kunder som begynner å etterspørre miljødeklarasjoner og annen dokumentasjon. Vi har ikke stått i situasjoner hvor kunder har satt dette som absolutt krav, men vi tror bare det er et spørsmål om tid før det kommer. Vi leverer blant annet til det offentlige, som Forsvarsbygg. Nå som klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent i offentlige anbud blir det enda viktigere at vi får dette på plass.

Sundt framhever også viktigheten av å kommunisere bærekraftsarbeidet ut – til kunder og resten av offentligheten.

– Det er viktig for oss å vise hva vi gjør, og hvor vi er i bærekraftsreisen vår. Akkurat nå befinner vi oss i startfasen, men vi ser for oss å ha kommet betydelig lenger om noen år. Dette er en kontinuerlig prosess, så kanskje blir vi aldri helt ferdige heller. Hvordan og hvor vi best kommuniserer dette ut er noe vi nå jobber med å finne ut av, avslutter han.