I snart 15 år har klimaregnskapet vært Klimapartneres nøkkelverktøy for å kartlegge og kutte klimagassutslipp. Nå utfordres klima- og miljøministeren til å løfte dette som et standardverktøy i norsk næringsliv.
I Arendal for ett år siden ble daværende klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn(V), overlevert et opprop undertegnet Klimapartnere, UN Global Compact, Skift og Miljøfyrtårn. I oppropet krevde aktørene at regjeringen gjør klimaregnskap obligatorisk for alle virksomheter, med standardiserte utslippsfaktorer. Siden da har lite skjedd, og under årets Arendalsuke gjentok aktørene budskapet.
– Skal næringslivet få fortgang i klimaomstillingen er klimaregnskapet et helt avgjørende verktøy. Derfor er det viktig for oss å holde trøkket oppe og minne regjeringen på at man ikke kan styre i blinde, sier nasjonal prosjektleder i Klimapartnere, Simen Windheim.
Huskeliste for fortgang
For å hjelpe regjeringen på vei har Klimapartnere, Miljøfyrtårn, Skift, UN Global Compact og Næring for Klima utarbeidet en huskeliste med tre punkter som raskt og effektivt kan iverksettes. Denne huskelisten ble nåværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide(AP) overrakt.
Huskelisten var i første omgang et svar på en uttalelse fra næringsminister Jan Christian Vestres(AP) om klimaarbeidet i statlig eide selskaper. Ministeren hadde under eierskapskonferansen fått beskjed om at antallet statlig eide selskaper som leverte klimaregnskap, hadde økt med tre det siste året. Han var ikke voldsomt imponert og uttrykte sin forventing om at samtlige statlig eide selskaper skal ha oversikt over egne direkte og indirekte klimagassutslipp neste år.
– «Vi har fryktelig dårlig tid», sa statsråden og det er vi enige i. Derfor ville vi gi regjeringen en huskelisten med tre tiltak man kan ta tak i umiddelbart for å øke andelen virksomheter som leverer egne klimaregnskap, sier Windheim.
De tre punktene er som følger:
1. Alle statlig eide selskaper må få på plass klimaregnskap for 2022
– Vi er enige med næringsministeren om at de statlig eide selskapene må få klimaregnskap på plass. Nå. Vi forventer tydelig instruks i høstens eierskapsmelding. Statlig eide selskaper må avkreves klimaregnskap over direkte utslipp, men også utslipp som forårsakes i verdikjedene, såkalt scope 3. Klimaregnskapet bør følges av en konkret plan for hvordan utslippene skal reduseres, gjerne ved å sette vitenskapsbaserte klimamål.
2. Staten må etterspørre klimaregnskap i offentlige anskaffelser
– For det andre må myndighetene forberede næringslivet på kravene som kommer. En naturlig start kan være å etterspørre klimaregnskap i offentlige anskaffelser. Regjering og Storting snakker med rette vidløftig om offentlige innkjøperes sentrale rolle for nå klimamålene. Et krav om at leverandører kan fremvise klimaregnskap bør derfor være et minimum, i det minste i sektorer med store klimagassutslipp.
3. Legge til rette for små og mellomstore bedrifter
– Til slutt bør offentlige myndigheter legge til rette for at også små og mellomstore bedrifter kan innrette seg etter markedets grønne krav og forventninger. Tall fra SSB viser at 90 000 norske bedrifter har 5-49 ansatte. Over 100 000 har en til fire ansatte. Mange har små marginer, og ikke mulighet til å kjøpe skreddersydde beregninger av klimagassutslipp til sin egen bedrift. Tilgjengelige standardløsninger for klimaregnskap er en forutsetning for at også disse skal kunne jobbe effektivt med å redusere klimagassutslippene sine. Ett tiltak kan være å gjøre standard formler for beregning av klimagassutslipp fra “vanlige” aktiviteter tilgjengelig for næringslivet. Alternativt legge til rette for å synkronisere og oppskalere lavkostnadsmetoder som allerede finnes.
Lover handling
Under panelsamtalen var Espen Barth Eide klar på at både han og næringsminister Vestre er enige i rådene som gis i huskelisten.
– Det er veldig bra at det står i huskelisten at jeg skal gjøre dette sammen med næringsminister Vestre. For den gode nyheten er at han og jeg er enig i disse rådene, og vi er ikke bare enig, vi har begynt å ta tak i det, sa en offensiv klima- og miljøminister.
Han sa også at det ville være underlig om ikke statlig eide selskaper må føre klimaregnskap og at dette vil bli tydeliggjort. Avslutningsvis hadde ministeren en tydelig oppfordring til norske selskaper
– Det er ingen grunn til å vente, det er like godt å lære seg dette med en gang, fordi det i stadig større grad blir en konkurransefordel.
