Temamøte om Plastfri Troms i samarbeid med Tromsø kommune

Tromsø kommune har tatt initiativ til å gjøre Tromsø til en plastfri by. Materialforbruk, gjenvinning og smarte materialvalg er en viktig del av arbeidet i reduksjon av klimafotavtrykket. Dette er et viktig tema også for Klimapartnere Troms. I samarbeid med Tromsø Kommune inviterte vi derfor til temamøte om «Plastfri Troms» den 23. mai for å gi virksomheter noen verktøy for å jobbe med reduksjon av plastavfall og smarte materialvalg.

Møtet fokuserte på reduksjon av plastforbruk i virksomheter og ønsket å gi:

  1.    En bred forståelse for plastforurensing og hvorfor forbruket må ned
  2.    Kunnskap om hvordan identifisere de gode plastreduserende tiltakene
  3.    Verktøy for å jobbe frem og implementere gode løsninger

Ordfører Kristin Røymø forteller om hvorfor vi bør sette ambisiøse mål når det gjelder reduksjon av plastforbruk

Møtet ble åpnet av ordføreren Kristin Røymo som snakket om hvordan Tromsø kan bli en plastfri by. Røymo understrekte at det er nærmest umulig å gjøre Tromsø helt plastfri, men ønsket at vi tør å sette ambisiøse mål for å se hvor langt det er mulig å komme. Etter Røymos motiverende tale fortalte Liv-Cecilie Evenstad fra Troms Fylkeskommune litt om Klimapartnere prosjektet og om hvordan Troms Fylkeskommune jobber med både plastreduskjon, smarte materialvalg og klimagassutslipp.

Liv-Cecilie Evenstad forteller om hvordan Troms Fylkeskommune jobber med klima og miljø

Forskeren Jannike Falk-Andersson fra SALT Lofoten fortsatt møtet med et foredrag om «Hvorfor er plast et problem?». Deltakere fikk en introduksjon til hvordan plast ender opp i naturen og hvorfor det å redusere plastforbruk på den riktige måten er en viktig del av arbeidet innenfor reduksjon av klimagassutslipp. Falk-Andersson fortalte bla. at idag blir ca 6-8% av oljeressursene i verden brukt til å produsere plast, men med den forventede økningen i plastproduksjon, vil denne andelen være 20% i 2050.  En eksponentiell økning i plastproduksjonen er derfor dårlig nytt i forhold til å redusere verdens CO2 utslipp, der plasten i dag står for 1% av utslippene, og forventet å øke til 15%.

Forsker Jannike Falk-Andersson under foredraget om «Hvorfor er plast et problem?»

Etter en kort kaffepause vikk deltakerne enda mer faglig påfyll i form av et foredrag fra Alexander Borg, fra Asplan Viak. Borg ga et innblikk til hvordan man kan ta smarte materialvalg, og hvorfor man bør gjøre en grundig analyse av materialregnskapet før man setter i gang med plastreduksjon i virksomhetene; det er en risiko for at man erstatter ett problem med et annet hvis man for eksempel erstatter vanlig plast med bioplast eller papp.

Alexander Borg forteller om gjenvinnbarheten til de forskjellige plastmaterialene

Bård Jørgensen fra det lokale avfallsselskapet Remiks fortalte om planene å etablere fabrikk for gjenvinning av plast. I dag sender alle avfallsselskapene sin innsamlede plast til gjenvinning utenfor regionen, enten til Sør-Norge eller utlandet, i følge Jørgensen. Denne planlagte plastfabrikken vil gjøre det mulig å skape en lokal plastøkonomi, og vil bla. bidra til økt sysselsetting i regionen. Målet med prosjektet er å etablere gjenvinningskapasitet på inntil 2000 tonn plast per år, og er finansiert av Innovasjon Norge og Remiks. Prosjektet er drevet frem av Nikesh Kumar, som er utdannet ingeniør ved UiT og har erfaring fra plastgjenvinning i Nepal.

Bård Jørgensen forteller om miljøgevinstene i plastfabrikk prosjektet

Den lokale festivalarrangøren, Buktafestivalen (Bukta), ble inspirert av ordførerens ide om en plastfri Tromsø by og har tatt utfordringen på strak arm. Bukta har hatt et sterkt miljøfokus siden 2004, og ønsker å fortsette å jobbe aktivt med reduksjon av miljøbelastningene fra festivalen. Festivalarrangøren har fått hjelp fra Compostabl AS til å kartlegge deres plastforbruk. Som et resultat av denne kartleggingen har de funnet ut at plast finnes overalt fra strips som brukes til å bygge gjerde rundt festivalområdet til engangsbestikk.

Anton Hauan og Marianne Saus forteller om hva Bukta har gjort for å redusere plastforbruk under festivalen

Den første delen av møtet ble avsluttet med et kort presentasjon av Jorid Anderssen fra UiT med tittel «Hvorfor er vi så opptatt av plast?». Anderssen konkluderte at plast, spesielt den plasten som havner i naturen, oppfattes som en konkret og synlig fare, og er derfor lettere for oss å håndtere. I tillegg kan plasten erstattes uten at det gir oss personlige kostnader og den har konsekvenser for vårt eget liv og helse.

Jorid Anderssen under hennes foredrag om hvorfor vi er så opptatt av plast

Etter foredragene satt vi i gang med workshoper designet av Bjørn Heggdal fra Link Produktdesign og NODA, Nordnorsk Design- og Arkitektursenter. Heggdal delte deltakerne i seks grupper, som skulle alle løse hver sitt avfallsproblem, basert på seks forskjellige avfallskategorier, funnet på gatene i Tromsø sentrum. SALT hadde i forkant av møtet vært på besøk hos Asvo som rydder sentrumet i Tromsø nesten daglig, og plukket ut snusbokser, sigaretter og tyggegummi (gruppe 1), engangsbestikk og tallerkener (gruppe 2), beholdere for kaldt drikke (gruppe 3), take away kaffekopper (gruppe 4), plastposer (gruppe 5), og godteriemballasje (gruppe 6).

De seks forskjellige avfallskategoriene analysert under workshopen

Gruppene jobbet i litt over én time med disse avfallskategoriene, som var av forskjellige plastmaterialer. Målet var å finne løsninger til hvordan man kan redusere plastforsøpling i Tromsø, og alle gruppene kom med flere kreative forslag. Gruppene analyserte utfordringer og løsninger, fikk hjelp fra studentene og kantinepersonell ved UiT, og presenterte ideene til slutt.

  

Den lokale avisen, iTromsø, var også tilstede: https://www.itromso.no/nyheter/2018/05/23/Foreslår-tallerkener-av-fiskeskinn-og-snus-i-løsvekt-for-å-minke-plastforbruket-16755228.ece

Vi takker alle som deltok i temamøtet om Plastfri Troms og gleder til neste temamøte i oktober!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skriv en kommentar

Navnet er påkrevd

Skriv en kommentar