Returkrafts forbrenningsanlegg har slukt 1 million tonn avfall siden oppstart

Forbrenningsovnen på Returkraft på Langemyr omgjør restavfall fra landsdelens husholdninger og industri til varme og strøm. Operatør Beatrice Lundell mater ovnen, mens Odd Terje Døvik følger med. (Foto: Kjell Inge Søreide, Mediepartner).

Returkrafts forbrenningsanlegg på Langemyr i Kristiansand har slukt én million tonn avfall siden åpningen i 2010. Milepælen ble nådd i løpet av juledagene i desember 2017.

Vi i Klimapartnere gratulerer med milepælen for forbrenningsanlegget som sparer miljøet for skjemmende avfallsdeponier og betydelige miljøutslipp. Dersom én million tonn avfall hadde endt sine dager i deponi, ville resultatet blitt utslipp tilsvarende 830 000 tonn CO2. Det er omtrent like mye som det årlige CO2-utslippet fra mer enn 400 000 diesel- og bensindrevne personbiler. Samtidig jobber vi i Klimapartnere i felleskap for å redusere mengden avfall fra alle de 50 virksomhetene i nettverket.

Her er nyhetssaken fra Returkraft:

Returkrafts forbrenningsanlegg på Langemyr i Kristiansand har slukt én million tonn avfall siden åpningen i 2010.

Milepælen ble nådd i løpet av juledagene. Avfallsmengdene tilsvarer rundt 34 000 fullastede semitrailere. Dersom alle hadde kommet på én gang, ville de dannet en sammenhengende kø fra Kristiansand til Lillehammer.

Avfall Sør har alene levert rundt 250 000 tonn fra husstandene i Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen.

– Vi har spart miljøet for skjemmende avfallsdeponier og betydelige miljøutslipp. Fra avfallet har vi hentet ut energi i form av fjernvarme og strøm, sier Odd Terje Døvik, administrerende direktør i Returkraft AS.

Siden åpningen har forbrenningsanlegget hentet ut 2568 GWh energi fra avfallet. Det tilsvarer årsforbruket til nær 130 000 husstander. 75 prosent av energien kommer ut i form av varmt vann som leveres til Agder Energis fjernvarmenett i Kristiansand. Den samlede strømproduksjonen siden oppstart er 620 GWh og tilsvarer godt og vel fire års strømproduksjon på Hunsfos kraftverk i Vennesla.

Døvik er overbevist om at forbrenningsanlegget er en samfunnsnyttig investering.

– I mer enn sju år har vi hentet ut verdier av avfall som ellers ville blitt deponert i naturen. Før deponiforbudet kom i 2009, gravde vi avfallet ned og skapte miljøproblemer. I dag har vi i en moderne og framtidsrettet behandling, uten lukt og andre plager for nærmiljøet, og med energiutnyttelse på kjøpet, sier Døvik.

Miljøgevinsten ved å brenne avfall som ikke kan gjenvinnes på andre måter, er betydelig, ifølge Døvik.
Dersom én million tonn avfall hadde endt sine dager i deponi, ville resultatet blitt utslipp tilsvarende 830 000 tonn CO2. Det er omtrent like mye som det årlige CO2-utslippet fra mer enn 400 000 diesel- og bensindrevne personbiler.

Returkraft AS har gått for fullt siden oppstart, med en kapasitetsutnyttelse opp mot 100 prosent.

– Vi har aldri manglet avfall. I framtiden regner vi med at avfallsmengdene fra husholdningene vil synke litt, som følge av stadig bedre og mer omfattende sorterings- og gjenvinningsordninger.
Det er bra, og i tråd med nasjonale og internasjonale målsetninger. For vår del innebærer det at vi kan utvide vårt geografiske nedslagsfelt, og behandle avfall fra en større region enn i dag, sier Døvik

Returkraft har to hovedmålsettinger for driften. Den ene går på å ta imot og behandle husholdningsavfallet så billig og effektivt som mulig for innbyggerne. Den andre handler om å tjene mest mulig penger på mottak og behandling av næringsavfall. Derfor vil Returkraft opprettholde satsingen på avfallstyper som er godt betalt, blant annet spesialavfall.

 

Skriv en kommentar

Navnet er påkrevd

Skriv en kommentar