Privatperson

Her vil Klimapartnere dele tips til hvordan du kan gjør både små og store ting for å redusere ditt eget fotavtrykk. Mulighetene for å gjør noe er mange, og vi blir inspirert av så vel partnere i nettverket, som av andre klimavennlige initiativ og virksomheter. Mye av det man kan gjøre handler i tillegg til klima og miljø, om penger spart og sunn fornuft, samt at det er bra for helsa! For tips om nettsider med klima- og miljørelaterte informasjon se siden med Lenker

Kjøp miljømerkede varer!

Noe av det aller enkleste du kan gjøre for å leve litt mer miljøvennlig og ta litt “privat samfunnsansvar”, er å se etter eksempelvis Svanemerket eller Blomsten neste gang du skal i butikken. Miljømerking bidrar til å redusere de totale utslippene av klimagasser gjennom å stille krav til energiforbruk, energieffektivitet og energikilder. For eksempel vil alle produkter og tjenester merket med Svanen kreve lite energi – og gir dermed lavere utslipp av klimagasser.

Ta miljømerkingen til hjelp når du skal gjøre innkjøp. Kravene til merking skjerpes hele tiden.
I Norge finnes det to offisielle miljømerker, den nordiske Svanen og EUs Blomsten. Hvitevarer energimerkes for at du som forbruker skal kunne se hvor mye elektrisitet hvert enkelt produkt bruker. Ø-merket markerer at et produkt er økologisk produsert etter sertifiseringsinstansen Debios krav.

Spis litt mindre rødt kjøtt – bra for helsa og miljøet

Det er verre for miljøet at vi spiser biff enn at vi kjører bil. En studie fra NTNU (2012) viser at nordmenn elsker kjøttpålegg, pølser og kjøttkaker. I norske hjem er foredlet kjøttprodukt på middagsbordet hele to–tre ganger i uka. Lavkarbodietten med bacon til frokost og skinke til kveldsmat fører òg til at kjøttforbruket i Norge stadig går oppover. Siden 1982 har nordmenn dobla forbruket av kjøtt. I 2011 spiste vi 77 kilo kjøtt hver. Verdensgjennomsnittet er 45–50 kilo.

En kilo biff produserer nemlig like mye CO2 som 10 mil med bilkjøring. Det har flere årsaker: Oksen bruker lang tid på å vokse seg stor nok til å kunne slaktes, og den lager mye metangass for å fordøye maten. Det blir òg krevd mye energi for å ta vare på dyret, ikke minst om vinteren. Og viss kjøttet skal foredles maskinelt til eksempelvis kjøttkaker, øker utslippet av CO2 enda mer. Det har derfor stor betydning for miljøet om vi nøyer oss med en hundregrams biff, framfor en kvartkilos. Altså trenger man ikke bli vegetarianer, men litt mer bevist på kjøttbruken og kanskje variere litt mer med eksemplevis fisk. Dette har også mange gode helsegevinster.

For forskning på området se forskning.no

Kjenn til “Avfallshierarkiet”

1. Produser mindre avfall (reduser forbruket) – 2. Bruk ting om igjen – 3. Lage nytt av brukt (resirkuler) – 4. Sorter og send til forbrenningsanlegg (som eksempelvis produserer fjernvarme) – 5. Sorter og legg i søpla, som sendes på fyllinga (siste alternativ, bedre enn å kaste i naturen). Dvs at det beste du kan gjøre er å redusere forbruket ditt/produksjon av avfall. Dernest følger reperasjon og gjenbruk, og siden resirkulering. Riktig håndtert og med dagens teknologi kan avfallet våres brennes og produsere elektrisitet, varme og til og med arbeidsplasser! Men dette alternativet ligger på 4. plass i hierarkiet. På engelsk snakker man ofte om “The three R’s: Reduce, reuse, recycle!”, lett å huske.

La bilen stå – å sykle eller gå har så mange fordeler (…og vi kjører ALTFOR mange korte turer)

I tillegg til å holde deg i form, vil du bidra til å redusere trafikk, luftforurensning og støy, samtidig som du sparer penger. Reiser på under 3 km kan ofte også ta kortere tid hvis du går, sykler eller tar bussen. Hvis du har med barna, bruk skateboard, sparkesykkel eller ståbrett på barnevognen! Husk hvor gøy du hadde det som barn. I 2006 utgjorde utslippene fra veitrafikken 18% av de totale klimagassutslippene i Norge. På grunn av forventet økning i transportmengden, vil tallet i 2020 ha økt til 23% av de totale nasjonale utslippene. Dermed er veitrafikken den største klimagasskilden, så sant det ikke gjennomføres ytterligere tiltak.  I dag er 50% av alle bilturer i Norge under 5 km, snittet på disse er 2,5 km. 50% AV BILTURENE I NORGE ER PÅ CA 2,5 KM!!! Utifra flere perspektiv; helse, økonomi og ikke minst miljø, så har vi her en jobb å gjøre. Evt. kjøp en el-bil… eller hybrid. Eller el-sykkel.

Unngå «passiv energibruk»

Så mye som 5% av norske husholdningers energibruk kan defineres som passiv. Dvs energi som brukes til standby-modus på eksempelvis TV og PC, eller apparater eksempelvis kaffetraktere som ikke blir slått av. Ladere som ikke blir tatt ut av støpselet når enhet er ferdigladet er et annet eksempel. Det er ren sløsing å la ladere stå i støpselet når man ikke lader noe. 95 prosent av energien som brukes til å lade en mobiltelefon går til spille dersom laderen står i etter at du har ladet ferdig. Ta ut mobillader og andre ladere (PC, MP3-spiller osv) når de ikke er i bruk. 5% er fort ca 1000,- kroner å året, selv med dagens lave strømpriser. Mer info om slike enkle tips hos Klimaløftet

Si høflig “Nei, takk!” til reklame

Du kan reservere deg mot uadressert reklame fra Posten her, eller du kan bestille “Uadressert reklame, nei takk!”-klistremerker. Men det enkleste er bare å lage en egen lapp og klistre på postkassa: “Jeg ønsker ikke uadressert reklame, takk!”. For å bli kvitt adressert reklame må du registrere deg i Reservasjonsregisteret som driftes av Brønnøysundregistrene. Ved å taste inn fødselsnummeret får du opp en side hvor du kan velge å reserve deg mot direkte adressert markedsføring ved et enkelt tastetrykk. Er du interessert i tilbudene som kommer i reklameavisene, kan du hos de fleste større kjeder lese reklameavisene på nett. Også de store katalogene til Ikea eller Biltema kan leses på nett eller bestilles adressert. Å si nei takk til rekalme henger sammen med første punkt i avfallshierarkiet; produser mindre avfall!

Fyr med ved – langt mer miljøvennlig enn olje og strøm

Vi bruker stadig mer strøm, men greier ikke å dekke det økende forbruket med egenprodusert vannkraft. Derfor importerer vi elektrisk kraft som ofte er fremstilt på en lite miljøvennlig måte. Ved og annen biobrensel er miljøvennlige og fornybare ressurser, og i Norge utnytter vi bare halvparten av potensialet til denne ressursen. Bærekraftig høsting av tømmer som brukes til ved, har ikke negativ virkning på CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Fyring med ved gir riktignok CO2- utslipp, men hvis trærne dør på rot, blir det også frigitt CO2. Da er det bedre å bruke tømmeret til energiproduksjon. Å bruke strøm i stedet for olje til oppvarming av boligen reduserer klimagassutslippene med 2,6 tonn pr år. Bruker du ved eller pellets i stedet for olje, reduseres klimagassutslippene med 3,7 tonn i året. Les mer her.

Bruk handlenett – vi drukner i plast

Et enklet, lite tiltak. I 2002 ble Bangladesh det første land i verden som kom med forbud mot plastposer. Fra 1. januar 2011 ble Italia første land i Europa som gjør det samme. Bør vi ikke forby plastposer i Norge også? Fra 1995 økte den totale mengden plastavfall i Norge med 183 000 tonn fra 327 000 i 1995 til 510 000 tonn i 2008. Det er 56 % økning. Befolkningen på sin side økte bare med 9 %. Mer enn 1.000.000.000 (en milliard!) plastposer forbrukes i Norge i løpet av et år. Dette er mer enn 15.000 tonn plast! Mange av disse posene brukes som søppelposer i de tusen hjem, mange blir også resirkulert. Det er bra, men det er energikrevende og mange bæreposer forsøpler dessverre også naturen og tar sågar livet av dyr, fugler og fisker. Så kjøp deg et handlenett og si nei takk til pose neste gang du er i butikken. Så sparer du ei krone også. Hvis du ønsker noen fine, varige handlenett så se her eller du kan kjøp et i de fleste dagligvareforretningene. Og visste du forresten at for hver kilo plast vi gjennvinner sparer vi to kilo olje?

Bruk sparepærer – spare penger og miljøet

Sparepærer og LED-pærer gjør det mulig å lyse opp hjemmet med langt lavere strømforbruk enn før. En gjennomsnittshusholdning vil spare kr 1875 på strømregningen og bidra til å redusere klimagassutslippene med 396 kg, hvis den bruker energieffektiv belysning. Hvis alle husholdninger gjør dette sparer Norge 831.600 tonn pr år. Les mer her

Plant et tre eller to!

Dette kan man for eksempel gjøre i forbindelse med å feire et nytt familiemedlem, eller gi det som gave til den som har ”alt”. I tillegg til at dere får gode minner, danner et tre et lite økosystem og produsere oksygen. I den store sammenhengen fanger jordsmonn og planter om lag 20 % av de globale CO2 utslippene. Planter du et tre, ja, så bidrar også du litt til denne karbonfangsten. Sist men ikke minst, så er et tre en gave som er bærekraftig i motsetning til det meste andre vi kjøper og konsumerer i vårt (over-)forbrukssamfunn.