Ukas klimapartner: Kristiansand kommune

Kim Øvland som er miljørådgiver i Kristiansand kommune presenterer denne ukas klimapartner. De har vært med i nettverket siden 2010, og er totalt 4796 ansatte.
Kim er med i styret i Klimapartner og kjenner nettverket godt.

1. Hva var den viktigste årsaken til at dere ble med og fortsatt er med?

Det er flere grunner til at Kristiansand kommune er med i Klimapartnere, blant annet handler det om samarbeid. En organisasjon kan gjennomføre mange ulike klima- og miljøtiltak i egen virksomhet, og som kommune kan man også være en klimabevisst samfunnsplanlegger. Men samarbeid med andre aktører, både offentlige og private, for å kunne se nye muligheter og utvikle nye løsninger, er et viktig element i klimaarbeidet. Videre trenger regionen et nettverk som bidrar til oppmerksomhet og holder klimasaken høyt på agendaen.

2. Hva har dere største utbytte av?

Kristiansand kommune jobber med klimaledelse, fører klimaregnskap, er klimanøytral og fokusere på Klimabyen som et satsningsområde i gjeldende kommuneplan. Kommunen har også egen klimaplan. For kunne lever ihht ambisjoner og vedtatte planer, er det nødvendig med nettverk og kompetanse. Det får vi mye av gjennom vårt medlemskap i Klimapartnere. Utarbeidelse av klimaregnskap og kontinuerlig forbedring og kompetanseheving knyttet til dette arbeidet, er også svært viktig, og vil trolig bli stadig mer nyttig.

3. Konkrete resultater i forhold til klima/miljø?

Kommunens drift ble ved kjøp av klimakvoter klimanøytral i 2014, mens langsiktige målsetninger er å ha redusert klimautslippene med 20 % i år 2020, sammenliknet med 1991, og være klimanøytral i 2050.

Systematisk og langsiktig jobbing med klima- og energispørsmål, gjorde at Kristiansand i 1999 ble en av de første kommunene i Norge som vedtok en egen klimahandlingsplan. Gjennom et regionsamarbeid med 6 nabokommuner ble det i 2009 utviklet en felles klimaplan, med mål på tvers av kommunegrensene. Klimaplanen følges opp gjennom tverrsektoriell klimagruppe som har blant annet har ansvar for klimaregnskap og skal bistå andre kommunale enheter med miljø- og klimakompetanse.

Internt har kommunen hatt stort fokus på energiledelse, og fra 2007 til 2013 ble det investert cirka 60 millioner kroner på et energiprogram, som omfatter 120 kommunale bygg. Dette har redusert energibruken med 16 millioner kilowattimer i året, noe som har vakt nasjonal oppmerksomhet. Med dagens strøm- og nettleiepriser betyr dette ca. 13 millioner kroner i året. Utslipp av CO2 har gått ned omtrent tilsvarende utslippet til 800 eneboliger.

Som et tiltak for å stimulere til en grønn samfunns- og næringsutvikling har Kristiansand kommune etablert «Grønt Senter», som driftes sammen med Miljøfyrtårn og Klimaalliansen. Dette er et kompetansesenter og en møteplass hvor det holdes kurs, foredrag og debatter med klima- og miljøfokus.

Tilnærmet alle kommunale virksomheter i Kristiansand er miljøsertifisert, enten som Miljøfyrtårn eller Grønt Flagg . Miljøfyrtårn er Norges største miljøsertifiseringsordning og har sitt utspring i Kristiansand kommune og prosjektet Bærekraftige lokalsamfunn i 1996. Da satte kommunen i gang tiltak i samarbeid med private bedrifter i ulike bransjer. I år 2000 kom Miljøfyrtårn inn på statsbudsjettet, før det ble en egen landsdekkende stiftelse i 2003. Målet er å få bedrifter, kommuner og andre organisasjoner til å innføre miljøledelse i egen virksomhet og ta miljøvern og klimaendringer på alvor.

Kristiansand er også kjent som en sykkelby hvor det er stort fokus på infrastrukturell tilrettelegging for sykkel, samt holdningskampanjer med mål om å få flere til å sykle. Kommunen har egne strategier og handlingsplaner for sykkel, samt egen kommunedelplan for «Sykkelekspressvegen». Ekspressvegen skal bli en sykkelveg hvor man kan sykle direkte og trafikksikkert over lengre avstander. Sykkelekspressvegen skal bidra til en fordobling av sykkeltrafikken fra 2010 til 2020 (sykkelandel på 11 %).

Gjennom prosjektet «Framtidens byer» samarbeider Kristiansand og 12 andre store byer/kommuner i Norge, med staten og næringslivet om å redusere klimautslippene og gjøre byene bedre å bo i. I forbindelse med dette prosjektet skal kommunen sammen med privat utbygger utvikle «Framtidens bydel» med fokus på energi i bygg, areal og transport, forbruk og avfall, samt klimatilpasning. Utviklingen av 500 boenheter i denne bydelen vil gi nyttig klimakompetanse til både offentlige og private virksomheter.

Kristiansand jobber også strategisk og langsiktig med klimavennlig areal- og transportplanlegging. Det å bygge tettere, redusere personbiltrafikken og stimulere miljøvennlig transport står sentralt når lokale og nasjonale utslipp av klimagasser skal reduseres. Gjennom en kombinasjon av effektive og restriktive virkemidler og stimuleringstiltak, har Kristiansand redusert biltrafikken og økt andelen busspassasjerer og sykelister. Som et eksempel; allerede i 1999 ble bussmetrovisjonen utformet med det formål å utvikle Kristiansand de nærmeste tiårene til en by med gode, urbane kvaliteter som effektivt lar seg betjene med moderne kollektivtransport. «Grunnlinjen», bussens hovedtrasé mellom øst og vest har vært et sentralt element for utviklingen av Bussmetroen, som ble startet 18. august 2003.

Dette er ingen uttømmende presentasjon av hvordan Kristiansand jobber med klima og miljø, men det viser til en hel del sentrale og viktige satsninger for kommunen. I tillegg kommer alle de handlinger og innsats som den enkelt kommunalt ansatte gjør ute på veien, i parker, i barnehager og på skoler, som engasjerte Miljøfyrtårn og ansatte i en miljøby som Kristiansand. I kommunens viktigste overordnende strategisk dokument, kommuneplanen, har Kristiansand som nevnt «Klimabyen» som 1 av 3 satsningsområder.
Det betyr at kommunen skal tenke klima og være klimavennlig, og ikke minst legge til rette for at byens innbyggere og næringsliv også kan være det.


1 kommentar

Skriv en kommentar

Navnet er påkrevd

Skriv en kommentar